Tidligere politimester mener Fosen-aksjonistene bør slippe bøter

– De vil kunne få saken henlagt med henvisning til at de ikke har gjort mer enn det som var nødvendig for å henlede oppmerksomheten mot dette. Vi skal huske på at før disse unge samene protesterte hadde ikke regjeringen erkjent at det forelå et pågående menneskerettsbrudd. Det var først etter at demonstrasjonene var satt i verk at den erkjennelsen kom, sier tidligere politimester og statsadvokat Bjørn Hareide i Dagsnytt18 på NRK.

Sist uke sperret aksjonister inngangene til en rekke departementer, lenket seg fast med kjettinger og klatret opp på departementsbygg i protest mot vindmøllene på Fosen. For over 500 dager siden slo Høyesterett fast i en dom at konsesjonsvedtaket som tillot vindmøller på reineiernes beiteområde, er et brudd på menneskerettighetene.

Opptil 20.000 kroner

Torsdag sist uke ble tolv aktivister utenfor Finansdepartementet pågrepet og brakt til arresten etter ikke å ha etterkommet politiets pålegg om bortvisning. De ble senere løslatt.

Tidligere har lignende saker endt med bøter på opp mot 20.000 kroner, skriver E24.

Samme dag beklaget olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) overfor reineierne på Fosen og innrømmet at innebærer et menneskerettighetsbrudd.

Dagen etter meldte Fosen-aksjonistene at de avslutter aksjonen foran Slottet under Kongen i statsråd. Samme dag innrømmet statsminister Jonas Gahr Støre at det pågår et pågående menneskerettighetsbrudd på Fosen.

28. februar skrev VG at Natur og Ungdom har samlet inn over 750.000 kroner som skal gå til bøter, juridisk bistand og mat for Fosen-aksjonistene som blokkerer regjeringskontorene.

Også den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg, og aktivist, sanger og skuespiller Ella Marie Hætta Isaksen deltok i aksjonene.

– Kan la vær

Nå mener tidligere politimester og statsadvokat Bjørn Hareide at staten kan la vær å bøtelegge dem, ved å vise til nødrett.

– Politiet gjorde det som var nødvendig, nemlig å bære bort demonstrantene. De forbrøt seg mot loven ved ikke å lystre pålegg om å fjerne seg. Men straffelovens bestemmelse om nødrett sier at en ellers straffbar handling kan bli fritatt fra straff dersom den er utført for å redde liv helse, eiendom eller annen interesse, fra en fare for skade. Den faren de gjorde oppmerksom på, er rett og slett det menneskerettighetsbruddet som staten siden Høyesteretts avgjørelse har bedrevet, og fortsatt bedriver, sa han til NRK.

– Ikke egnet med nødrett

Hareide møter motstand fra Anine Kierulf, førsteamanuensis ved UiO og spesialrådgiver hos Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

Hun mener paragrafen om nødrett ikke er egnet i saker knyttet til sivil ulydighet, og viser til at det er slått fast av Høyesterett i flere saker tidligere. Hun viser også til at et forslag om å innføre en generell bestemmelse i nødrettsbestemmelsen om fritak for denne typen sivil ulydighetsaksjoner i den nye straffeloven, ble forkastet fordi man mente det ville vært uheldig.

– Man må heller ta det i helhetsvurderingen som etter menneskerettighetene må gjøres når man vurderer hvilke type sanksjoner som er aktuelle i saker om sivil ulydighet, sier hun til NRK.

– Kunne fulgt pålegg

Kierulf sier hun mener at aksjonistene ikke trengte å la være å etterkomme politiets pålegg på slutten av aksjonen. Hun understreker at aksjonen varte i en hel uke, og var vellykket.

– Aksjonen har gjort at regjeringen som ellers ikke har innrømmet at det forelå et menneskerettighetsbrudd, har innrømmet og beklaget det. Og det er veldig bra, sier hun.

Hun mener samtidig at det ikke er gitt at aksjonistene oppnådde dette fordi de ikke flyttet seg de siste dagene, da de fikk pålegg om det.

– Så jeg får ikke dette helt til å gå opp med den bestemmelsen om nødrett, sier hun.

Hennika Lillo-Stenberg

Journalist