Tett løp i Nederland

HAAG (Dagsavisen): - Det vil minst ta tre måneder før en regjering er klar, for det gjør det alltid i Nederland, småler professor i statsvitenskap Wouter van der Brug ved Universitetet i Amsterdam. Den økonomiske krisen gjør trolig forhandlingene enda vanskeligere denne gangen.

Det var uenighet om budsjettkutt som fikk den forrige regjeringen til liberale Mark Rutte til å gå av i april. Siden har økonomi vært valgkampens viktigste sak. Alle partiene vet at de blir nødt til å stå ansvarlige for upopulære kutt om de går med i regjering.

- I tillegg kan det bli nødvendig med opp mot hele fire partier for å danne en regjering, tidligere har det ofte holdt med to. Alle mulige kombinasjoner vil da være uattraktive for noen av partiene, sier van der Brug.

Tett løp

Stemmelokalene stengte rett før Dagsavisen gikk i trykken i går kveld. De siste valgdagsmålingene viste tett løp mellom Arbeiderpartiet (PvdA) og De liberale (VVD) og det har de siste dagene vært ventet at resultatet vil bli en koalisjonsregjering med disse to i tillegg til en eller to småpartier fra sentrum. Tonen mellom de opprinnelige rivalene arbeiderpartilederen Diederik Samsom og Mark Rutte fra de liberale endret seg tydelig i TV-debattene da meningsmålingene begynte å vise at det kunne gå mot seier og samarbeid for dem begge.

Det så lenge ut til at partiene på begge ytterfløyene kunne komme til å bli valgets største, men de siste ukene opp mot valget tapte både det venstreradikale Sosialistpartiet (SP) og det høyreradikale Frihetspartiet til Geert Wilders oppslutning, og det er nå lite trolig at noen av dem vil bli med i en koalisjonsregjering. De vil likevel bli så store at de på hver sin ytterkant kan skape vanskeligheter for regjeringspartiene som ligger midt mellom dem.

- Regjeringen kommer til å måtte ta mange vanskelige kriseavgjørelser og de kommer til å bli utsatt for press fra både høyre og venstre side. Det vil bli vanskelig å styre, sier statsviter Ben Crum ved det nederlandske VU universitet.

Både Sosialistpartiet og Frihetspartiet har markert seg på anti-EU-politikk i løpet av valgkampen. De er begge kritiske til krisepakkene til Sør-Europa og store budsjettkutt på hjemmebane for å tilfredsstille EUs krav.

Kompromisser

Crum tror likevel ikke styringsproblemene vil bli så store at det går mot nyvalg igjen snart.

- Alle som blir med i regjeringen vil ha interesse av å utsette neste valg så lenge som mulig fordi de vet de vil bli upopulære for krisepolitikken. I tillegg er det en nederlandsk tradisjon at de etablerte partiene gjør hva de kan for å finne løsninger og derfor er villig til å gå langt for å finne kompromisser. Verken Wilders i Frihetspartiet eller Sosialistpartiet er en del av denne kulturen, sier Crum.

Frihetspartiet var støtteparti til den forrige Rutte-regjeringen og bidro til at den måtte gå av ved ikke å gå med på kutt i velferdsordninger for å innfri EUs krav om budsjettunderskudd.

Det nederlandske valgsystemet med mange små partier sørger for at koalisjonsregjeringer er regelen. Det finnes ingen formell sperregrense og det blir derfor lett for småpartier å slippe inn i parlamentet.

- Systemet gjør at små minoritetspartiet har mulighet til å bli representert og hørt i parlamentet og ikke bare som protestgrupper. Det styrker demokratiet og det motvirker radikalisering. I tillegg øker det valgdeltakelsen og tilliten til politikerne, sier professor van der Brug.

Ulempen er at et fragmentert politisk landskap gjør det vanskelig å danne sterke regjeringer og at valgene ikke gjør så stor forskjell i politikken fordi mange partier uansett må samarbeide om makten.

- På den andre siden gjør det politikken mer moderat siden partene må finne konsensus i midten, mener van der Brug.

iselin.moller@dagsavisen.no

Iselin Stalheim Møller

Nyhetsredaktør i Dagsavisen