Tetiana har flyktet fra Ukraina: – La familien være samlet fra første stund

– La familien være samlet fra første dag, gi oss tid til å bli kjent og forstå lokalsamfunnet.

Det sier Tetiana Yemelianova som har flyktet fra Ukraina. Etter kun ett år i Norge har hun tilegnet seg så gode språkkunnskaper at hun har blitt ansatt i Nordre Follo kommune.

Torsdag besøkte arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) Nordre Follo kommune. I Gamle Oppegård rådhus ba statsråden ukrainske flyktninger om innspill til ny integreringsmelding.

– Fortsett med språk-kafeer og lignende samlingspunkter. Vårt ønske er jo å være en del av samfunnet, fortsatte Tetiana Yemelianova.

Hun møtte Tetiana sammen med Viktoriia Geidarova og Iryna Anderson, som også allerede har blitt svært gode i norsk.

– Nordmenn er inkluderende. Det er viktig, sa Viktoriia Geidarova.

Med mange ukrainske flyktninger i løpet av kort tid oppsto det behov for pedagoger med ukrainske språkkunnskaper til arbeid som tospråklige assistenter.

Tetiana er ansatt i kommunen for å bistå med norskundervisning og opprettelsen av sosial arena for eldre ukrainske flyktninger på et seniorsenter. Hun bidrar også med tilpasning og gjennomføring av foreldreveiledningskurs i samarbeid med Barnas Plattform, en sosial entreprenør. I samarbeid med kommunen og Røde Kors har hun arrangert mobilfotokurs for ukrainske ungdommer, med påfølgende salgsutstilling i Kolben Kulturhus.

Viktoriia Geidarova og Iryna Anderson behersker engelsk og gikk dermed raskt ut i arbeid i mottaksklassene, ved siden av deltidsdeltakelse i introduksjonsprogrammet.

Språkpraksis

Regjeringen har nylig satt i gang arbeidet med en ny stortingsmelding om integrering. Planen er at den skal legges fram våren 2024.

– Et nyttig besøk til en kommune som har tatt imot mange flyktninger – og samtidig utviklet tilbudet i takt med erfaringer underveis. Det er også noe vi i regjeringen ønsker å gjøre, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen til Dagsavisen.

I 2022 kom det over 42.000 flyktninger til Norge, hvorav over 37.000 fra Ukraina. En usikker tid med krig, konflikter og klimaendringer gjør at antallet flyktninger minst kommer til å havne på samme nivå i år, mener Mjøs Persen.

– I fjor tok vi imot et historisk høyt antall flyktninger. Vi har gjort mye riktig. Klart å bosette dem raskt og få mange ut i arbeid og aktivitet. Når det er sagt ligger den store jobben foran oss. Nå er det mange flyktninger som deltar på introduksjonsprogram og skal etter hvert ut i arbeidslivet, mener Mjøs Persen som også har tro på språkpraksis.

– Det er selvfølgelig viktig med grunnleggende språkferdigheter, men for å komme videre tror jeg modellen som Nordre Follo kommune nå praktiserer er en av nøklene. I tillegg til å jobbe med det som kalles «CV-verksted» får flyktningene også språkpraksis ute i bedriftene. Det gir god norskopplæring. Vi ønsker å lære av erfaringene og gode tiltak. Dette ønsker jeg å løfte i integreringsmeldingen.

Rask bosetting

Arbeids- og inkluderingsministeren er glad for at bosettingen av flyktninger går raskere nå enn den gjorde i kriseåret 2015. Hun minnes egen periode som ordfører i Bergen hvor det i årene 2015–2016 tok veldig lang tid før flyktningene ble bosatt.

– Uavhengig av hvor flyktningene kommer fra er det viktig med rask bosetting. Få startet livet her i Norge, barna på skole og i barnehage, unge fortsette med sin utdannelse – voksne få språkopplæring og arbeid. Rundt dette arbeidet høster vi nå erfaringer fra hele landet, sier Mjøs Persen og legger til:

– I dag har vi sett hvordan Nordre Follo løser dette arbeidet, men det betyr ikke at det nødvendigvis er én vei til målet. Vi er et langstrakt land og jeg har tro på lokale variasjoner. Spesielt innen behovet for arbeidskraft. Veldig mange steder har behov for flere hender innen helse og omsorg, andre plasser kan ha et skrikende bemanningsbehov i industrien.

Medbrakt kompetanse

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen legger ikke skjul på at et mangfoldig samfunn kan ha utfordringer, men også åpenbare fordeler. Under besøket på Kolbotn fikk hun møte tre flyktninger som alle har kommet raskt i arbeid etter bosetting. Et godt eksempel på medbrakt kompetanse som umiddelbart kom til nytte, sier Persen.

– Medbrakt kompetanse handler ikke kun om utdannelse eller variert språkkunnskap. Det handler også om direkte bidrag overfor andre ukrainske flyktninger. Med egne erfaringer som flyktninger, er disse eksempler på hvordan det er funnet løsninger for å imøtekomme arbeidskraftbehovet som følge av økt bosetting.

Tomm Pentz Pedersen

Journalist