Sykepleiersjefen

En natt i 2013 setter et ambulansehelikopter kursen fra Balsfjord til sykehuset i Tromsø. Det haster. Om bord har de en 70 år gammel pasient som trolig har fått et alvorlig hjerneslag, og nå teller hvert eneste minutt. Den alvorlig syke mannen blir fulgt av en 35 år gammel sykepleier, det var hun som ringte 113. Hun sitter der i helikopteret og ser fjellene rundt Tromsø nærme seg i grålysningen, mens hun bekymrer seg for pasienten. Vil han overleve? Og hvis han overlever, vil han få varige skader? Hun kan heller ikke la være å tenke på deres felles slektsforskningsprosjekt. Boka de skulle skrive. Må hun nå fullføre den alene, uten faren sin?

Det har gått sju år siden den dramatiske natta i 2013, da Lill Sverresdatter Larsens far ble så syk. I mellomtiden har sykepleieren fra helikopteret blitt sjef for alle landets sykepleiere. Som forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund har hun som hovedoppgave å minne om hvor viktige sykepleierne er for et samfunn, ikke minst midt i en pandemi. Da Larsen som ung opplevde en alvorlig livskrise, fikk hun selv erfare akkurat hvor viktig en sykepleier kan være i et menneskes liv. (Mer om det siden). Og da faren hennes ble så syk den natta i 2013, var det flaks at hun tilfeldigvis var hjemme på besøk hos foreldrene i barndomsbygda Josefvatn i Balsfjord, sammen med mann og barn. Stedet ligger rundt ni mil fra Tromsø.

– For å si det sånn: Det hadde nok ikke gått så bra med faren min, hadde ikke jeg vært sykepleier, sier Larsen.