Sykehussaken mot Norge starter i Efta-domstolen

Av Bibiana Piene/NTB

Det er en årelang feide mellom Eftas overvåkingsorgan Esa og Norge som nå går til siste etappe i Efta-domstolen.

Der skal det avgjøres om norske myndigheter begrenser enkeltpersoners rett til å søke sykehusbehandling i EØS-området.

Etter det NTB kjenner til, er saken den som har hatt størst omfang i Esa gjennom tidene.

Også onsdagens høring i Efta-domstolen blir lenger enn vanlig. Partene får 90 minutter hver til å framføre sine argumenter, mot vanligvis 60.

Startet i 2009

Saken har røtter hele 15 år tilbake. Etter å ha mottatt en rekke klager fra norske pasienter, besluttet Esa i 2009 å åpne en gransking mot Norge.

Siden er over 500 enkeltsaker blitt gjennomgått. Gjennom årene har det vært en utstrakt korrespondanse om saken mellom Esa og Norge.

Esas konklusjon er klar: Norske myndigheter legger kjelker i veien for norske pasienters rett til å søke sykehusbehandling i EU- og EØS-land.

Det norske systemet gjør det svært vanskelig, for ikke å si umulig, for enkeltpersoner å få rettighetene som følger av EØS-avtalen, slår Esa fast.

I EØS-avtalens artikkel 36 heter det at pasienter har rett til å søke behandling i utlandet når samme eller like effektiv behandling ikke kan fås hjemme innen rimelig og medisinsk forsvarlig tid.

– Kjerneproblemene gjenstår

Norge krever på sin side at pasientene dokumenter at behandlingen i utlandet er mer effektiv enn behandling i Norge. Ofte tas det heller ikke hensyn til norske ventetider i vurderingen av søknadene.

Og det er et brudd på EØS-avtalen, ifølge Esa.

Etter et nytt brev om saken fra Esa i 2017, svarte norske helsemyndigheter i 2018 at saken nå var ryddet opp i, og at det ikke lenger fantes noe brudd på EØS-lovgivningen.

Men det er Esa ganske enkelt uenig i.

Endringene er «ikke tilfredsstillende», mener overvåkingsorganet. Derfor varslet Esa allerede i 2019 at de ville ta saken til Efta-domstolen.

Det fikk Norge til å endre reglene enda noe i 2021.

Men Esa var fortsatt ikke fornøyd, og i juli i fjor ble det klart at saken ville bli tatt videre til Efta-domstolen.

– Gjennom dialog med Norge har vi sett at det er gjort noen forbedringer i pasienters rettigheter. Samtidig gjenstår kjerneproblemene, og det er derfor vi tar denne viktige saken til Efta-domstolen, sa Esa-president Arne Røksund til NTB den gang.

– Oppfyller forpliktelsene

Regjeringen fastholder på sin side at de norske reglene er i tråd med EØS-regelverket. Fra Regjeringsadvokaten heter det at Esa grunnleggende har misforstått både det norske regelverket og EØS-reglene.

– Norge har de ordningene for sykehusbehandling i andre EØS-land som EØS-retten pålegger. I tillegg har vi valgt å lage tilleggsordninger som ofte vil gi pasienten et bedre tilbud. Vi mener dette oppfyller Norges forpliktelser etter EØS-retten, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) til NTB.

Slike ordninger kan enten være ved at pasienten får dekket helsehjelp som tilbys i utlandet som ikke tilbys av spesialisthelsetjenesten, eller at pasienten får dekket andre kostnader enn de får i ordningene EØS-retten pålegger, sier han.

– Esa mener på sin side at Norge ikke har lov til å tilby tilleggsordningene på de vilkårene som gjelder. Dette har det vært dialog om i en årrekke. Nå ser departementet fram til at saken skal få sin endelige avgjørelse i Efta-domstolen, sier Bekeng.

Les også: – Selve grunnmuren i sykehusene slår nå sprekker