Sverigedemokraterna i sentrum i svensk valgkamp

– Det er en valgkamp helt på Sverigedemokraternas vilkår. Det ser vi også på tallene; SD går opp, sier Anders Lindberg, politisk sjefredaktør i Aftonbladet, til Dagsavisen.

Høyrepopulistiske Sverigedemokraterna (SD) ligger ifølge meningsmålinger an til å bli nest største parti i det svenske valget 11. september, bare slått av dagens regjeringsparti, Socialdemokraterna (S).

Anklager om at andre partier tilpasser seg SD dukket tidlig opp i den svenske valgkampen. Det var åpenbart strategien for rundt tre uker siden, ifølge Lindberg. Socialdemokraterna og høyrepartiet Moderaterna (M) har tilpasset seg, det samme har til en viss grad også SVs svenske søsterparti, Vänsterpartiet (V) gjort i spørsmål om høye drivstoffpriser, sier han.

Valgkampen ble sparket i gang for rundt fem uker siden. I partidebatter var det SDs saker og SD som parti som fikk all oppmerksomhet. Sverigedemokraterna ble hovedpartiet, mener Lindberg.

– Veldig tydelig

Statsminister Magdalena Andersson kritiserer i et intervju med Göteborgs-Posten fredag de politiske forslagene som har kommet fra andre partier på høyresida den siste tida. Deriblant Moderaterna som vil ADHD-teste barn i utsatte forsteder og Liberalerna som vil språkteste toåringer. Andersson mener høyrepartiene har tilpasset seg Sverigedemokraternas retorikk og politikk.

Kriminalitet og stigende strømpriser er de to store hovedtemaene i årets valgkamp. Særlig kriminalitet og lov og orden har kommentatorer og andre trukket fram som saker der Moderaterna har stor tillit. Der kjemper de samtidig om mange av de samme velgerne som Sverigedemokraterna.

Gjengkriminalitet og vold har i flere år gitt svenske politikere hodebry. Gjengvolden har fått flere til å bevege seg i retning av en tøffere kriminalpolitikk, og nesten alle partiene går nå til valg på økte straffer, ifølge NTB. Så langt i år er 47 mennesker drept med skytevåpen, like mange som i toppåret 2020.

Også regjeringspartiet anklages for å justere seg opp mot SD. Centerpartiets leder Annie Lööf har stilt seg bak Andersson, men mener at Socialdemokraterna har tilpasset seg SD. Lööf har kritisert utspill om etnisk kvotering i boligområder, og lovet å argumentere mot, ifølge Dagens Nyheter. Andersson har sagt at hun ikke deler Lööfs oppfatning.

«Socialdemokraterna har også tilpasset seg SD», skriver Göteborgs-Posten i en analyse. Tilpasning eller ei, ved å legge seg nærme forslagene til Moderaterna og Sverigedemokraterna vil regjeringspartiet signalisere til velgerne at de ikke trenger å stemme på den andre blokka for å få tøffere rettspolitikk, skriver avisa.

– Nesten alle har allerede tilpasset seg SD. Det er veldig tydelig, sier Lindberg i Aftonbladet.

– Sirkus uten like

Sverigedemokraterna har klatret jevnt på resultatlistene i svenske valg etter at de i 2010 kom inn i Riksdagen for første gang. Partiet, som har røtter i den svenske nazistbevegelsen, ble lenge oppfattet som for ekstremt av de andre partiene. Sverigedemokraterna har imidlertid jobbet for å bli mer stuereint.

– De har suksessivt forandret seg. SD var harde motstandere av Nato men gjorde jo nøyaktig som Socialdemokraterna, endret synet på grunn av Krigen i Ukraina, sa innenrikspolitisk kommentator Mats Knutson i SVT til NRK i august.

– I tillegg har jo også flere av de større partiene, som, Socialdemokraterna og Moderaterna tatt til orde for at Sverige skal ta imot færre innvandrere. Da fremstår ikke Sverigedemokraternas synspunkt på det feltet like ekstremt eller unikt.

Fra tidlig debatter om at partier tilpasser seg SD, har det de siste ukene handlet mye om hvem som skal sitte i regjering. Igjen får SD oppmerksomheten.

Fra å være utstøtt av de andre partiene fram til 2018-valget, åpnet Kristdemokraterna i ettertid døra på gløtt for SD, det samme gjorde Moderaterna. I år har M-leder Ulf Kristersson listet opp Sverigedemokraterna som et av de tre partiene han vil samarbeide med. Kristersson har sagt at han ikke vil sitte i regjering med det høyrepopulistiske partiet, og at det ikke er aktuelt at en eventuell borgerlig regjering ledes av SD.

– Et samarbeid med SD er eneste mulighet for M å få til et regjeringsskifte og skape et regjeringsgrunnlag, har valgforsker Henrik Ekengren Oscarsson ved Göteborg universitet tidligere sagt til Dagsavisen.

M måles noen prosentpoeng bak SD, men det er langt ifra ikke gitt at det ender slik i valget.

– Socialdemokraterna vil snakke om velferd, Miljöpartiet om klima og Vänsterpartiet vil snakke om pensjoner. Du ser ikke noe av det i valgkampen. Jeg vil si at det er en valgkamp som fra begynnelsen av har landet der høyresida hadde tenkt seg. Men derimot tror jeg ikke at de hadde tenkt at SD skulle ta deres stemmer. Nå er situasjonen i Sverige veldig merkelig, og opposisjonslederen har ikke lenger det største opposisjonspartiet. Om det blir valgresultatet, blir dette et sirkus uten like, sier Lindberg i Aftonbladet.

«Jeg elsker Sverige»

Norges tidligere Sverige-ambassadør Christian Syse tok opp det han omtalte som «allmenn posisjonsflytting» på et seminar i regi av Opinion om det svenske valget tidligere denne uka. Han mener at flere partier nå snakker annerledes enn de ville gjort for bare få år siden. Han holder Sverige som et av de minst rasistiske samfunnene i verden, men sier at manglende håndtering av integrasjon påvirker allmennheten.

– Når det er viktige temaer i samfunnsdebatten og et parti tar opp saken først, her med Sverigedemokraterna og innvandring til Sverige, er det en sak mange svensker med rette er opptatt av, sier Syse til Dagsavisen.

– Det er mange aspekter av svensk politikk som for få år siden ville vært oppfattet som om ikke rent ut rasistiske, men i alle fall tvilsomme, som språkkrav i småskolen og for personer som søker om svensk statsborgerskap, som har blitt allment tankegods, fortsetter han.

Det gjelder ikke bare på høyresida, og Syse trekker fram at Andersson var omgitt av svenske flagg og gjentok «jeg elsker Sverige» flere ganger da hun holdt årets sommertale. Hadde en sosialdemokratisk partileder gjort det samme for to år siden, ville det høstet negative reaksjoner.

Snakker annerledes

Socialdemokraternas posisjonsflytting går blant annet på hvordan de nå snakker om lovforslag og politikkendringer.

– Man erkjenner at Sverige gjennom et antall år, ikke bare fra 2015, har tatt imot for mange flyktninger målt opp mot integrasjonskapasiteten. Bare det er en stor erkjennelse, sier Syse.

For Moderaterna er den store flyttingen at de nå åpner for regjeringssamarbeid med Sverigedemokraterna som støtteparti på borgerlig side.

– Det er den største posisjonsflyttingen som har skjedd på den siden av midtskillet. Før forrige valg sa Kristersson at det var utenkelig.

Men ikke alle partier har endret seg i forsøk på å tekkes velgerne som har gått over til Sverigedemokraterna. Vänsterpartiet velger fortsatt å stå på at mangfold er et privilegium for Sverige, sier Syse.

– De holder den linja. De har konsistente standpunkter over tid. De er mye mindre, så de kan tillate seg det på et eller annet vis.

– Er denne posisjonsflyttingen bra eller ikke?

– Politikere skal lede, men også lytte til velgerne sine, svarer Syse.

I et 40-årsperspektiv er det mulig å trekke paralleller til norsk politikk. Fremskrittspartiet var lenge alene i å snakke om sider av samfunnsutviklingen som etter hvert har blitt mer allment.

– Det er ikke unikt. Høyre har blitt tilhengere av mer allmenn sosialdemokratisk politikk, samtidig som Høyres reformer på 80-tallet har blitt allment tankegods i Ap også, sier Syse.

Slutt på kaoset?

Anders Lindberg i Aftonbladet mener at det i innspurten er mindre interessant med Socialdemokraterna – de vil ende på et sted mellom 28 og 31 prosent takket være en ganske stabil velgerbase. Det er heller ikke så mange som hopper mellom de fire partiene som plasseres i den rødgrønne blokka; Socialdemokraterna, Vänsterpartiet, Centerpartiet og Miljöpartiet, sier Lindberg.

Men på høyresida hanker SD inn velgere fra både Kristdemokraterna og Moderaterna, i tillegg til noen fra Socialdemokraterna på andre sida. Fra å stå utenfor Riksdagen før 2010, har SD tolv år senere fått en prominent posisjon.

– Det er enorm forandring i det politiske landskapet, sier Lindberg.

Han trekker fram år med politisk kaos i svensk politikk, med den ene mindretallsregjeringen etter den andre.

– Det har vært 12 år med permanent unntakstilstand i den parlamentariske situasjonen. Ser vi på tallene kommer det til å ta slutt. Nå får en av blokkene flertall, men det er vanskelig å si hvilken blokk.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Ines Margot Zander

Ines Margot Zander er reportasjesjef og journalist i Dagsavisen. Hun har jobbet i avisa siden 2019. Ines ble først ansatt som utenriksjournalist. Hun har tidligere jobbet i NRK, NTB og VG.