Svensk ekspert: – Vil se et Nato 2.0

– Som svenske skal jeg ikke gå hardt ut fra start og mene for mye om hvordan Nato bør utvikle seg, men jeg tror vi vil se et «Nato 2.0» i fortsettelsen, innleder Robert Dalsjö til Dagsavisen.

Han er forsvars- og sikkerhetspolitisk ekspert ved svenske FOI. Sverige ble offisielt Natos 32. medlemsland forrige måned.

– Et Nato 2.0 handler ikke bare om å styrke evnen til å holde stand mot Øst, for Russland vil være en trussel lenge, men også om at Europa må ta på seg en del byrder som USA har hatt i lang tid, forklarer han.

Jubilanten Nato

Torsdag fyller Nato 75 år, og Europas ansvar i alliansen er et hett tema. Dagsavisen har tidligere omtalt utspill fra eksperter og politikere om at Europa må gjøre seg mer uavhengig av USA framover. Dette budskapet gjentas i Politico denne uken, i et innlegg ført i pennen av Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock, Frankrikes utenriksminister Stéphane Séjourné og Polens utenriksminister Radoslaw Sikorski.

– Europa må bære sin del av Natos kollektive ansvar. Vi må derfor vise at vi er klare for å ta mer ansvar for Europas forsvar, skriver trioen.

– I dag er Ukraina under angrep, men i morgen kan det skje i en annen del av Europa. Og Russland kommer ikke til å stoppe sin aggressive og imperialistiske politikk, heter det i innlegget.

For å markere 75-årsjubileet i Nato, har medlemslandenes utenriksministre et to dager langt møte i belgiske Brussel. Her hjemme arrangerer Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) et eget Nato-seminar i Oslo torsdag, der statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) holder åpningstalen. FOIs Robert Dalsjö deltar i et ekspertpanel underveis.

– Jeg skal si noen ord om betydningen av at Sverige går inn i alliansen. Nå skal Sverige være en lagspiller og tenke solidaritet. I tillegg vil jeg snakke litt om utfordringene Nato står overfor, deriblant trusselen fra Øst og Vladimir Putin, samt om signalene fra USA om at Europa må gjøre mer, forklarer den svenske eksperten.

Hva er egentlig Nato? Se fyldig fakta om alliansen nederst i saken

Finland-effekten

For Sveriges del trekker Dalsjö fram viktigheten av at Finland gikk inn i Nato året før svenskene.

– Det betydde enormt mye. Nå er Norden samlet i alliansen. Om Sverige hadde blitt stående utenfor, kunne vi potensielt blitt en «mur» mellom Finland og resten av Nato. Det hadde vært en umulig situasjon for oss. Så jeg oppfatter en lettelse blant folk over at vi formelt er med i Nato nå. Russlands invasjon av Ukraina er en stor del av årsaken til at vi tok steget inn, sier Dalsjö.

– Hvilken framtid ser du selv for Nato?

– Nå er det jo jubileum, og jeg ønsker ikke å male fanden på veggen. Men det kommer et presidentvalg i USA senere i år. Resultatet der kan medføre mye turbulens, svarer Dalsjö.

Les også: Trumps ferske angrep: – Feiginger og sveklinger

Trump og McConnell

Svensken peker på at Donald Trump sikter mot en retur til maktens korridorer etter valget. Ekspresidenten har blant annet truet med å trekke USA ut av Nato.

– Lykkes Nato i å håndtere en slik turbulens, må alliansen likevel også fokusere på fornyelse. For det er ikke bare Trump det handler om, men også endringen man ser i Det republikanske partiet. Det er ikke det samme som det en gang var, påpeker Dalsjö.

– Jeg gleder meg til å snakke om dette i ekspertpanelet i Oslo. Selv tenker jeg ikke å presentere så mange «resepter» på akkurat hvordan Nato skal håndtere utfordringene. Det er bedre å være ydmyk og å diskutere dette sammen, legger han til.

Den profilerte senatoren Mitch McConnell, Republikanernes minoritetsleder i Senatet i USA, har vært inne på samme poeng som Dalsjö. Dagsavisen omtalte onsdag McConnells ønske om å kjempe mot en voksende isolasjonisme blant egne partifeller. Senatoren ser med bekymring på at flere republikanske politikere er imot å støtte Ukraina økonomisk og militært i krigen mot Russland og Vladimir Putin.

– Vi mister ingen amerikanske soldater i krigen. Det er ukrainerne som kjemper. Og hvis Russland tar Ukraina, blir et Nato-land neste på listen. Da er vi plutselig midt inne i det, mener McConnell.

Les også: Eks-general advarer: – Ukraina taper denne krigen

Mener Putin har styrket Nato

Nupi-forsker og Nato-ekspert Karsten Friis spår overfor Dagsavisen at Nato «ganske sikkert overlever en Trump 2.0-periode», skulle ekspresidenten slå Demokratenes Joe Biden i valget i november.

– Men Donald Trump representerer samtidig en intern usikkerhet ved sin impulsive stil, som kan være utfordrende med tanke på solidaritet og forpliktelser. Samtidig vil han nok akselerere USAs fokus på Kina, og på at europeerne må bruke nok penger på eget forsvar og ta hovedansvaret for Ukraina framover.

Som ekspertkollega Dalsjö peker også Karsten Friis på utvikling og fornyelse i alliansen.

– Da Nato fylte 70 i 2019, beskrev du alliansen som «en 70-åring i relativt god form». Men hvilken framtid ser du for Nato per i dag? Hvordan har Russlands fullskala-invasjon av Ukraina påvirket alliansen, og hvor går veien videre?

– Russlands og Putins aggressive krigføring overfor Ukraina har utvilsomt styrket Nato. Sverige og Finland har blitt medlemmer, og samholdet er sterkere enn på mange år. En rekke interne reformer er gjort og er i prosess for å styrke det kollektive forsvaret i Europa. Nye forsvarsplaner, en ny kommandostruktur og en ny styrkestruktur er noe av dette. Men man er langt fra i mål, og avhengigheten av USA er fortsatt for stor, svarer Friis.

Les også: Bildt om Putins krig: – Sannhetens øyeblikk for Europa

– Putin hevder dette for å legitimere vold

I forbindelse med 70-årsmarkeringen til Nato uttalte Friis’ Nupi-kollega Julie Wilhelmsen at «det er viktig å stille spørsmål ved om Nato skaper større sikkerhet i verden», og viste til at noen land utenfor alliansen betraktet den som offensiv, ikke defensiv.

– Etter årene i Afghanistan og bombingen i Libya, var nok dette en korrekt beskrivelse av synet på Nato i en del land. Men siden 2014 har Nato primært fokusert på kollektivt forsvar i Europa, og det har vært en suksess, sier Karsten Friis.

Les også kommentar: Nato er tilbake der det hele startet

– Russland har ikke truet noen Nato-land. Vi skal være veldig glade for at Nato slapp inn alle de øst- og sentraleuropeiske landene som banket på døren etter 1990, for det har utvilsomt skapt mer sikkerhet for disse landene og Europa for øvrig. Nato truer ikke Russland eller noen andre, selv om Vladimir Putin hevder det for å legitimere sin egen voldsbruk. Men Nato har tvert imot handlet ganske så forsiktig etter 2022 – kanskje for forsiktig, vil noen av oss mene, avslutter Nupi-forskeren.

Har du sett denne? Eksperten forutså Putins invasjon. Slik tror han krigen ender

Les også: Advarer Nato-land: – Spiller russisk rulett

Les også: «Putin-hviskeren» til Dagsavisen: – Nå må vi våkne

Les også: Fra kald krig til krig i Ukraina: Nato fyller 75 år

Fakta om Nato (North Atlantic Treaty Organization)

• 1949: Den nordatlantiske traktats organisasjon grunnlegges for å hindre videre sovjetisk ekspansjon og en ny bølge av europeisk militarisme. De tolv opprinnelige medlemslandene er USA, Canada, Storbritannia, Belgia, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal og Norge.
• 1952: Hellas og Tyrkia blir med da alliansen for første gang utvides.
• 1955: Vest-Tyskland blir medlem. Sovjetunionen og sju østeuropeiske land svarer med å danne den militære og sikkerhetspolitiske alliansen Warszawapakten.
• 1982: Spania blir Natos 16. medlem.
• 1991: Sovjetunionen oppløses. Det samme gjør Warszawapakten.
• 1994: Finland og Sverige blir med i Natos partnerskap for fred. Året etter slutter de seg også til EU. Dermed er de ikke lengre nøytrale, men forblir militært alliansefrie.
• 1999: Tre tidligere medlemsland i Warszawapakten – Tsjekkia, Ungarn og Polen – blir med i Nato.
• 2001: Som følge av terrorangrepet i USA 11. september utløses for første gang Natos artikkel 5, altså at et angrep på ett Nato-land regnes som et angrep på hele forsvarsalliansen.
• 2002: Nato-Russland-rådet dannes for å hjelpe Natos medlemmer til å samarbeide med Russland om sikkerhetsspørsmål.
• 2004: Sju nye land blir medlemmer, den største utvidelsen av Nato til dags dato. Dette er Bulgaria, Romania, Slovakia, Slovenia, Estland, Latvia og Litauen. De tre sistnevnte er de eneste tidligere sovjetrepublikkene som har sluttet seg til alliansen.
• 2009: Kroatia og Albania blir medlem.
• 2014: Nato suspenderer det meste av samarbeidet med Russland etter annekteringen av Krim.
• 2017: Montenegro blir medlem.
• 2020: Nord-Makedonia blir Natos 30. medlem.
• 2022: Sverige og Finland søker om Nato-medlemskap etter Russlands invasjon av Ukraina. Planen var at de to landene skulle gå inn i alliansen samtidig. Men Tyrkia og Ungarn vegrer seg for å ratifisere Sveriges søknad.
• Mars 2023: Det blir klart at Finland vil gå inn i Nato uten å vente på Sverige.
• 4. april 2023: Finland blir Natos 31. medlem.
• 10. juli 2023: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan åpner for svensk Nato-medlemskap.
• 23. januar 2024: Tyrkias nasjonalforsamling godkjenner med overveldende flertall Sveriges Nato-søknad. President Recep Tayyip Erdogan undertegner Tyrkias ratifisering to dager etter.
• 26. februar 2024: Ungarns nasjonalforsamling stemmer for å ratifisere Sveriges søknad etter at regjeringspartiet Fidesz få dager tidligere anbefalte de folkevalgte å gjøre det.
• 5. mars: Ungarns president Tamás Sulyok undertegner ratifiseringen av søknaden.
• 7. mars: Sveriges statsminister Ulf Kristersson signerer tilslutningsprotokollen i Washington D.C., som deretter blir overlevert og undertegnet fra amerikansk hold. Sverige er med det Natos 32. medlem.
• 11. mars: Det svenske flagget heises utenfor Nato-hovedkvarteret i Brussel.
• 4. april 2024: Nato fyller 75 år.

Kilde: NTB

Daværende statssekretær Dean Acheson signerer avtalen under Natos «fødsel» den 4. april 1949, på vegne av USA. Visepresident Alben W. Barkley (t.v.) og president Harry Truman ses i bakgrunnen. (AP Photo/AP)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Donald Tusk: – Nå lever vi i en førkrigstid

Les også: Putins mektige rådgiver tordner mot Nato: – En kilde til fare

Les også: Nato advarer Putin: – Tiden er ikke på din side

Jørn H. Skjærpe

Journalist og frontsjef