Svekket, men ikke beseiret

– I januar 2015 kontrollerte Boko Haram et område på størrelse med Belgia. Nå er spørsmålet om gruppen i det hele tatt holder noen territorier, sier seniorforsker Henrik Angerbrandt ved Nordiska Afrikainstitutet i Sverige.

Men Boko Haram dreper fortsatt: Senest rett før nyttår ble over 50 mennesker drept i selvmordsangrep i Nord-Nigeria. Selvmordsbomberne var flere unge kvinner.

– Vunnet teknisk

Kampen mot Boko Haram har stått svært høyt på agendaen siden Muhammadu Buhari i fjor vår tok over som president etter Goodluck Jonathan. Opptrappingen i kampen var påbegynt allerede under Jonathan, men Buhari lovet da han begynte at Boko Haram skulle være slått innen året var over.

Buhari mener han har holdt ord.

– Teknisk sett har vi vunnet krigen, for folk drar tilbake til sine lokalsamfunn, sa Buhari i et intervju med BBC rett før nyttår.

– Nå er vår største utfordring rehabilitering av 1.5 millioner internt fordrevne, sa presidenten.

Gruppen er ikke lenger i stand til å gjennomføre konvensjonelle angrep mot militære styrker eller befolkningssentra, sa presidenten. Han mener gruppen er redusert til kun å måtte bruke eksplosiver, og bare står sterkt i sitt kjerneområde inne i delstaten Borno.

Er presset tilbake

Presidenten er blitt kritisert for å overdrive suksessen mot Boko Haram.

Men Henrik Angerbrandt sier det har skjedd en hel del i kampen mot det som kalles verdens dødeligste terrorgruppe i løpet av det siste året.

– Det var høye ambisjoner, og få som trodde det var mulig å slå Boko Haram på et halvt år. Man kan ikke si at Boko Haram er beseiret. Men man har lykkes i å presse gruppen tilbake i stor utstrekning, bryte deres mulighet til å kontrollere områder og bevege seg, og man har redusert tilgangen deres til ressurser og rekruttering. Gruppen har mistet mange tunge våpen som den nigerianske hæren har tatt tilbake. Boko Haram står svakere nå, sier Angerbrandt.

Boko Haram består av flere ulike grupperinger, og mens det før var fem-seks av disse som fungerte, er det nå kun en til to, sier forskeren.

Men til gjengjeld opererer gruppen i større grad enn før i Nigerias naboland Kamerun, Tsjad og Niger, selv om de ikke holder territorier der.

LES OGSÅ: Tror på ny giv

Regional innsats

At Boko Haram er et regionalt problem og ikke et isolert nigeriansk problem, har ført til en større samordnet innsats enn før mellom landene i området. Nabolandenes styrker har gått inn i Nigeria og støttet den nigerianske hæren.

– Nå har man utviklet mye samarbeid. Mens man innledningsvis opererte med ulike tropper, er det nå en multinasjonal styrke, sier Angerbrandt, og viser til den såkalte Mulitnational Joint Task Force bestående av styrker fra Nigeria, Niger, Tsjad, Kamerun og Benin.

I desember befridde kamerunske styrker 900 personer som var tatt til fange av Boko Haram. Blant disse var ikke de rundt 200 jentene fra en skole i Chibok som ble kidnappet i april 2014, noe som førte til en verdensomspennende kampanje og bred oppmerksomhet. Disse jentene er trolig blitt splittet opp og plassert rundt i ulike landsbyer over et stort område, tror flere eksperter, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Trenger tillit

I tillegg til samarbeidet med nabolandet er det flere andre faktorer som til en viss grad har hjulpet mot Boko Haram.

– Kampen mot Boko Haram har fått en høyere politisk betydning, og hæren har fått flere ressurser, noe de savnet før. Det er også blitt byttet ut en del militære ledere, sier Angerbrandt.

Muhammadu Buhari er selv muslim og kommer fra nord i Nigeria, der Boko Haram har tilhold.

Men de nylige selvmordsaksjonene viser med all tydelighet at gruppen fremdeles er i stand til å terrorisere befolkningen.

Skal man bekjempe dette må det langt mer enn militære virkemidler til, påpeker Angerbrandt. Regjeringen har påbegynt sosiale og økonomiske programmer som har som mål å bedre levekårene i nord og forebygge rekruttering til Boko Haram, ved å gi de unge i området alternativer.

– Den typen aksjoner vi har sett nå viser at Boko Haram fortsatt eksisterer og er å regne med. Slike aksjoner er lettere å gjennomføre for Boko Haram, det trengs mindre ressurser. De er også vanskeligere å forsvare seg mot og forhindre. Myndighetene må opparbeide seg tillit i befolkningen og gi folk muligheter. Her tar det lengre tid før man ser effekt. Hvorvidt man lykkes i kampen mot Boko Haram vil avhenge av hvordan disse prosjektene lykkes. Det finnes ingen snar seier, dette vil pågå i lang tid, sier Angerbrandt.

Åsne Gullikstad

Journalist