Svarer skolestatsråden: Trenger penger og flere fagfolk

Ni av ti elever fikk medhold i mobbesaker klaget inn til statsforvalteren, som er neste instans etter skolen. Det viser ferske tall fra Utdanningsdirektoratet som Dagsavisen omtalte torsdag. Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) sa da at det ikke er bra om mange elever opplever å ikke bli trodd, og at skolen ikke tar det nok på alvor.

Nestleder i Skolelederforbundet, Anne-Merete Mærli Hellebø sier det er alvorlig at elever ikke opplever at de har et trygt og godt skolemiljø, og uttrykker bekymring for kunnskapsministerens uttalelse om at elever opplever å ikke bli trodd. Hun understreker at det nok likevel kan skje i enkelte saker.

– Loven fastslår at det er elevenes subjektive opplevelse som gjelder, og at skolene sammen med elever og foreldre skal finne de riktige tiltakene. Men om skolen skal jobbe bedre med disse sakene, så blir det snevert å begrense problemstillingen til at elevene ikke blir trodd, sier Hellebø.

Vil ha økonomiske verktøy

Av de 743 mobbesakene som ble klaget inn i første halvdel av 2021, fikk mer enn ni av ti elever og foreldre medhold i klagen. Det er en økning fra 2020.

– Hvorfor har ikke skolen klart å håndtere dette på en bedre måte?

– Det er fordi man ikke får gjennomført riktige tiltak for å løse sakene. Skolene har behov for å styrke laget rundt elevene med flere yrkesgrupper, slik at den totale kompetansen på skolen styrkes. Det skolen trenger er et økt handlingsrom, og da trenger kommunene og fylkeskommuner økonomiske verktøy for å lykkes bedre med jobben, sier Hellebø.

Hellebø setter pris på at kunnskapsministeren ber skoler si ifra om de trenger verktøy, redskaper eller kompetanse, men at det de virkelig trenger er bedre økonomi.

– Skoleledere er presset på tid. Det har kommet mange flere arbeidsoppgaver til rektors kontor de siste årene, men ressursene til ledelsen har ikke blitt utvidet tilsvarende, sier han.

Ønsker flere yrkesgrupper i skolen

Nestleder Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet er enig med kunnskapsministeren om at lærere burde ha mer tid til å følge opp den enkelte elev. Han mener nøkkelordet er gode rammevilkår, slik at det blir mulig for lærere og ledere å arbeide proaktivt og skape gode psykososiale læringsmiljøer.

De er opptatt av at det er tilstrekkelig antall lærerutdannede lærere i skolen.

– De har nødvendig kompetanse for å kunne bygge gode relasjoner og skape trygge læringsmiljøer.

– Og så trenger vi flere ansatte fra andre yrkesgrupper i skolen, ikke bare fordi lærerne skal få gjort jobben sin skikkelig, men fordi barn og unge har behov for hjelp fra yrkesgrupper med en annen kompetanse enn det lærere har. I tillegg til spesialpedagogisk kompetanse, er psykososial- og helsefaglig kompetanse en viktig del av laget rundt eleven, sier Skyvulstad.

Vil forebygge, ikke reparere

Forbundssekretær i LO-forbundet Skolenes landsforbund, Lene Merete Bakkedal sier at de også mener skolene mangler ressurser.

– Vi har grunn til å tro at årsaken til de mange klagesakene er manglende ressurser ute på skolene til å sette tilstrekkelige tiltak ut i livet. Skolene får ikke nok ressurser før Statsforvalteren gir medhold i klagesakene.

Skolenes landsforbund vil utfordre politikerne til å prøve en ny medisin: Forebygging.

– Man må slutte å sultefore skoler og barnehager. Det må bli slutt på årvisse kutt i bemanningen, sier Bakkedal.

Godt utdannede ansatte i skolen må sikres, mener hun. Også Bakkedal mener de må komme fra flere yrkesgrupper.

– Det er klart dette vil koste, men det koster lang mer å satse på reparasjon, som ofte heller ikke virker. Det er på tide å tenke nytt, sier hun.

Krever endring

Også barneombud Inga Bejer Engh mener det er på høy tid med forandring.

– Tiden for ansvarsfraskrivelser og bortforklaring må være over. Vi bør ikke lenger skylde på regelverket, manglende verktøy og ressurser. Dette er ikke noe nytt. Staten har hatt nasjonale tiltak mot mobbing siden 1983. Vi har de siste årene hatt den største satsingen på kompetanseheving skolemiljø og mobbing, skriver Engh i en e-post til Dagsavisen.

Hun mener nøkkelen er at skoleeier – og leder, følger opp arbeidet lokalt.

– De må gå foran med tydelige forventninger til de ansatte, lage gode system og rutiner og sørge for at personalet har den nødvendige kompetansen. Elever som ikke har det bra må oppleve at de blir trodd og får hjelp, skriver Engh.

Må få nok tid

Kunnskapsminister Tonje Brenna sier at hun har stor forståelse for at ledere og ansatte i skolen opplever et høyt arbeidspress, og at de mener at de ikke har ressurser nok til å fange opp og følge opp elever som trenger hjelp og støtte.

– Skolen har over tid fått pålegg og krav som ikke står i stil til verktøykassen og ressursene som de har fått til rådighet. Derfor er jeg opptatt av at vi fremover må gi lærere og ansatte i skolen nok tid til å være til stede i undervisningen, og nok tid til å følge opp hver enkelt elev på en god måte, skriver Brenna i en e-post til Dagsavisen.

Hun skriver at det er viktig å jobbe for å bygge et sterkere lag rundt elevene med flere yrkesgrupper, men at klageinstansen til statsforvalteren for mobbesaker, likevel er nødvendig.

– Det er viktig at alle elever vet om meldeordningen og bruker den når de ikke får nok hjelp av skolen, skriver Brenna.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen