Svarer på flyktningkritikk: – All grunn til å forvente at tempoet vil øke betraktelig

– Vi er utrolig utålmodige og veldig spørrende til hva det er som egentlig skjer nå.

Det sa byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo, Rina Mariann Hansen (Ap), til Dagsavisen onsdag. Oslo er en av kommunene som har etterlyst fortgang i prosessen med bosetting av ukrainske flyktninger, og da Dagsavisen intervjuet Hansen onsdag hadde Oslo kun fått 14 av 2000 ukrainske flyktninger for bosetting, og byråden mente dette ikke er holdbart.

Også KS og asylsøkerorganisasjonen Noas har etterlyst fortgang gjennom saker i Dagsavisen den siste uka.

– Hovedproblemet for kommunene nå er at det er gjort klart kapasitet, både boliger og tjenester, som per nå står ubenyttet, sa Helge Eide i kommuneorganisasjonen KS onsdag.

210 bosatt

Siden 25. februar har UDI registrert 14.132 asylsøknader fra flyktninger fra Ukraina. Ifølge UDI har 7.033 fått opphold hittil. Av dem er det 645 som har fått tildelt kommune, og 210 er bosatt ifølge IMDIs nyeste tall.

Dagsavisen har siden onsdag forsøkt å få IMDI til å svare på hvorfor det har tatt så lang tid å bosette flyktningene, og hva de vil gjøre for å få flyktningene raskere bosatt. Direktør Libe Rieber-Mohn svarer i en e-post til Dagsavisen fredag formiddag at de ukrainske flyktningene må være registrert, og UDI må ha fattet vedtak og gjennomført «forenklet kartlegging» før de kan bosettes.

– Kartlegging er viktig både av hensyn til kommunenes tiltrekkeleggingsbehov og av hensyn til den enkelte flyktning. Det er for eksempel ikke heldig hvis en person som trenger dialyse blir bosatt i en kommune langt unna spesialisthelsetjenesten, eller at du blir bosatt i Nord-Norge hvis moren din befinner seg i Bergen, sier hun.

På spørsmål om hva IMDI har gjort for å forenkle prosessen, svarer Rieber-Mohn dette:

– Før påske fikk vi på plass en forenklet kartleggingsprosess, som UDI har ansvar for å gjennomføre. Det innebærer at spørsmålene i kartleggingen har blitt redusert fra 24 til 3 spørsmål. Det som kartlegges nå, er primært familierelasjoner og eventuelle behov for spesiell tilrettelegging i forhold til bolig og helsetjenester.

Økt kapasitet

Flyktningstrømmen til Norge har vært redusert de siste ukene. Tirsdag uttalte UDI til VG at de fortsatt planlegger ut fra et scenario om at det vil komme rundt 60.000 til Norge. Torsdag ble det registrert 185 nye asylsøknader. På det meste kom det rundt 350 ukrainske flyktninger til Norge hver dag, men i påsken var tallet nede i rundt 100, ifølge UDI.

Ifølge Politiets utlendingsenhet er det ikke noe mangel på kapasitet til å registrere nyankomne flyktninger.

– Det er fortsatt noen ukrainere som ikke er registrert. Enten fordi de av helsemessige årsaker ikke har vært klare for registrering, eller fordi det er avtalt en dag for registrering frem i tid, skriver Are Magnus Olsen, seksjonsleder ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde i en e-post til Dagsavisen.

– Er det mange som mangler identitetsdokumenter, og som dermed krever at politiet må gjøre ekstra undersøkelser for å fastslå identiteten? Hvor lang tid i snitt tar dette?

– En stor andel av de som har registrert seg har identitetsdokumenter. For de som mangler biometrisk pass eller det er andre individuelle behov for undersøkelser er det behov for ytterligere samtaler med utlendingen. Det kan også være behov for å gjøre andre undersøkelser, som å innhente mer informasjon, forteller Olsen.

Libe Rieber-Mohn forteller at kapasiteten til å kartlegge flyktninger i mottak og akuttinnkvartering er blitt «betydelig styrket etter påsken».

– Derfor er det all grunn til å forvente at tempoet i bosettingen vil øke betraktelig i dagene og ukene fremover, sier hun.

Kartlegge selv

Da Dagsavisen intervjuet byråd Rina Mariann Hansen, mente hun at det burde være mulig å bosette før man kartlegger.

– Hvis det er kartleggingen som mangler, så kunne man kanskje vurdert å bosette dem først, og så få avklart kartlegging i etterkant. Man skulle tro at det kunne være mulig, sa hun.

Dette er Imdi åpne for.

– Vi er åpne for at kommuner som skal bosette, kan ta imot flyktninger med innvilget oppholdstillatelse før kartlegging er gjennomført dersom de ønsker selv å gjøre kartleggingen, sier Rieber-Mohn.

Dagsavisen har forsøkt å få kommentarer fra Justisdepartementet til denne saken om hvordan regjeringen nå vil sikre at bosettingen går raskere, men de har ikke svart.

Byråd Rina Mariann Hansen forteller at Oslo er klare for å ta ekstra grep nå.

– Det har vært frustrerende for Oslo og flere kommuner at flyktningene fra Ukraina ikke kan bosettes, fordi staten bruker så lang tid på å gjennomføre kartleggingen av flyktningene. Oslo har derfor tatt initiativ til at vi nå finner en smidigere løsning som får fortgang i prosessen med bosetting, sier hun.

Oslo vil dermed bosette raskt.

– Oslo har gitt Imdi beskjed om at vi ønsker å bosette 200 flyktninger så raskt som mulig, nå over helgen, uten at kartleggingen er gjort i forkant. Flere bydeler kan stille opp på kort varsel. Dette betyr at flykningene slipper å bli sittende i mottak og vente på å få tildelt en bosettingskommune og at de kan komme i gang med et liv med trygge forutsigbare rammer. Dette er spesielt viktig når så mange av flyktningene vi skal gi trygghet i Norge og Oslo er barn, avslutter byråden.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Hennika Lillo-Stenberg

Journalist