SV: Provosert av Høyre

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski har den siste uka med interesse fulgt Dagsavisen saker om regjeringens pengebruk, og da særlig den utstrakte bruken av oljepenger.

Les også:Økonomiprofessor advarer mot pengebruken til denne gjengen

Men det er Høyre som provoserer henne. I den pågående debatten i regjeringspartiet Høyre om hvordan man skal finansiere framtida velferdsstat, har hun særlig bitt seg merke i uttalelser fra Unge Høyre-leder Sandra Bruflot og Høyres finanspolitiske talsperson, Henrik Asheim.

Les også:Høyre-Asheim åpner for ny pensjonsreform og pensjon fra første krone

Bruflot overrasket ved å kritisere sin egen partileders pengebruk i regjering, og sier at om ikke dagens utgiftsnivå senkes, må skattene økes.

Les også: – Uunngåelig med økt skatt

– Jeg tror det er uunngåelig at vi får en kombinasjon av økt skatt og økte egenandeler, sa hun.

Dette er Asheim uenig i.

-– Hvis Unge Høyre mener at økt skatt kan bli nødvendig, så mener jeg at de samtidig går i den fellen der de sier at staten må fortsette å vokse. Da også på bekostning av private. Det er det de da sier, og det mener jeg ikke nødvendigvis er riktig. Jeg mener at vi som politikere bør, så godt vi kan, holde igjen på skatt.

Overser fordeling

– Det høyresida, UH-lederen og Asheim fullstendig overser, er fordeling, sier SVs finanspolitiske talsperson til Dagsavisen.

– Når de snakke om at vi får dårlig råd, og at vanlige folk kan forvente seg økte skatter og økte egenandeler, ser de ikke det avgjørende punktet: De som har mest, må bidra mer enn de gjør i dag, hvis vi skal finansiere velferden vår i framtida, mener Kaski.

– Vi bør øke formuesskatten og gjeninnføre arveavgiften. Vi må ha et mye mer progressivt skattesystem. Det er provoserende at Høyre i stedet vil skyve den store regninga over på folk flest, sier SV-eren,og legger til:

– Det er all grunn til å være kritisk til det virkelighetsbildet Høyre trekker opp nå. De baserer seg på regjeringens perspektivmelding og sier vi ikke har råd til velferden. Men da legger til de grunn at det private forbruket skal tredobles fram mot 2060. Så på den ene siden sier de at vi ikke har råd til velferd og må kutte i offentlige utgifter, men det private forbruket skal altså vokse inn i himmelen? Det er ikke bærekraftig, sier Kaski.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hanne Mauno

Journalist i Dagsavisen