SV har nominert FNs høykommissær for flyktninger til fredsprisen

– Vi lever i en verden hvor stadig flere mennesker tvinges på flukt. Enten som følge av krig og konflikt, men også på grunn av miljøødeleggelse, klimakrise og naturødeleggelser. Den jobben som FNs høykommissær for flyktninger (forkortes UNHCR på engelsk, journ. anm.) gjør for å gi mennesker et mest mulig verdig liv er konfliktdempende og det er fredsbevarende.

Det sier Lars Haltbrekken (SV) til Dagsavisen.

For ordens skyld: FNs høykommissær for flyktninger, FNs flyktningeorganisasjon og UNHCR er ulike navn på den samme organisasjonen.

Voksende utfordring

UNHCR ble stiftet i 1950 for å bidra med og organisere internasjonal hjelp for flyktninger. I 2023 var organisasjonens budsjett på over ti tusen milliarder dollar.

Organisasjonen har vunnet prisen to ganger tidligere, i 1954 og 1981. Kun én annen organisasjon har vunnet fredsprisen flere ganger. Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) vant i både 1917, 1944 og 1963.

En stadig større utfordring i fremtiden vil være klimaflyktninger, mener Haltbrekken.

– Vi kommer dessverre til å se stadig flere som drives på flukt som en følge av at klimaet endrer seg. Dette rammer jo også mennesker fra land som har minst skyld i klimakrisen hardest, sier han.

UNHCR skriver på sine nettsider at ofre for klimakatastrofen ikke bare blir utsatt for sult og tørke, men ofte blir fordrevet av vold og konflikt som oppstår på grunn av klimaendringene.

Gjør ikke nok

I fjor var over 110 millioner mennesker drevet på flukt. Enten ut av sitt eget hjemland, eller som interne flyktninger. Blant annet har krisen i Ukraina drevet opp antallet. Organisasjonen anslår at det i 2024 vil være over 130 millioner mennesker på flukt.

Haltbrekken mener vi i Norge ikke gjør nok for å hjelpe verdens flyktninger.

– Vi gjør for lite. Vi så jo de store diskusjonene vi hadde blant annet i Norge knyttet til flykningene i Moria-leiren, hvor Norge definitivt burde tatt imot flere flyktninger enn vi gjorde den gangen, sier han.

Alle medlemmer av nasjonalforsamlinger og regjeringer har anledning til å nominere hvem de vil til Nobels fredspris. Nominasjonen er hemmelig og anonym, med mindre noen selv går ut og forteller hvem de har nominert.

Fra før er det kjent at Rasmus Hansson fra MDG har nominert Colombias president Gustavo Petro, Venstres Abid Raja har nominert Jens Stoltenberg, Sveinung Rotevatn (V) og Ingrid Fiskaa (SV) har nominert Den internasjonale domstolen i Haag, Ingvild Wetrhus Thorsvik fra Venstre har nominert den Gaza-baserte journalisten Motaz Azaiza, Høyres Sveinung Stensland har nominert Reportere uten grenser og KrF-politiker Dag Inge Ulstein har nominert Pave Franz til fredsprisen for 2024.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen