Supertirsdag kan føre fram til kampavstemning

Av Nils Myklebost

Etter de tre første nominasjonsvalgene Demokratene holdt i Iowa, New Hampshire og Nevada var det nærmest opplest og vedtatt at Bernie Sanders hadde nominasjonen i sin hule hånd, og at Joe Bidens utsikter hadde smuldret bort.

Men nettstedet FiveThirtyEight mener det mest sannsynlige er at ingen skaffer seg flertall til landsmøtet i Milwaukee i juli, og valget i South Carolina, der Biden vant med overveldende støtte fra afroamerikanerne, styrket ifølge dem den spådommen.

Valgene i 14 delstater på den såkalte supertirsdagen denne uka gir trolig en pekepinn om hvilken retning det går i. Da blir rundt en tredel av delegatene til landsmøtet valgt.

Sanders kan skaffe seg en uovervinnelig ledelse, men det kan også ende med at Biden gjør et dramatisk comeback. For flere av de andre kandidatene kan supertirsdagen innebære et være eller ikke være.

Hør podkast fra Amerikanskpolitikk.no og Dagsavisen her:

USAs største delstater

Blant de 14 delstatene er California med 40 millioner innbyggere og Texas med 29 millioner de største. I California leder Sanders stort, mens i Texas er det jevnere.

Sanders vinner i sin lille hjemstat Vermont, men det blir langt tøffere for ham i konservative stater som Utah og Oklahoma, og Biden ligger bedre an i stater med mange afroamerikanske velgere, som Alabama og North Carolina.

Amy Klobuchar kan håpe på seier i sin hjemstat Minnesota, og det samme kan Elizabeth Warren i Massachusetts.

En joker er milliardæren Michael Bloomberg, som har satset alt på supertirsdagen, der han har brukt over 500 millioner dollar til reklame.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Viktig signal

Virginia er en delstat der Sanders enten må vinne eller iallfall gjøre det rimelig bra. Et godt resultat der vil vise om han har greid å bygge bred støtte ut over sine unge og progressive kjernevelgere.

Om han ikke greier det, vil det styrke partiledelsens frykt for at Sanders ikke vil klare å mobilisere de mange moderate demokratene som er skeptiske til ham, men som han trolig trenger for å vinne over president Donald Trump til høsten.

– Den som vinner Virginia, er en person som viser at han eller hun kan bygge en koalisjon som kan slå Trump, sier tidligere Virginia-guvernør Terry McAuliffe, som støtter Biden.

Les også: Pete Buttigieg trekker seg fra Demokratenes nominasjonskamp: – Best å tre til side

Mangfoldig stat

Han viser til delstatens store mangfold, med en blanding av konservative landlige områder, større byer og liberale forsteder, særlig utenfor Washington DC, samt mange militære og veteraner og også mange fra minoritetene, både svarte, latinos og asiater.

Grunnleggende i amerikansk valganalyse de siste tiårene er at den som skal vinne et presidentvalg, må appellere til det store sentrum bestående av moderate og uavhengige.

Så polarisert som amerikansk politikk er blitt, gjelder ikke dette i like stor grad lenger. De fleste velgerne identifiserer seg klart med det ene eller det andre partiet, og de er ikke åpne for å la seg overbevise av den andre siden.

Les også: Demokratenes leder i Norge: – Jeg er villig til å se på Bernie Sanders med et nytt blikk

Mobiliseringsvalg

Nøkkelen til å vinne blir derfor å mobilisere egne velgere. Demokratenes håp ligger i å få flest mulig unge, afroamerikanere og latinos til urnene, samtidig som noen republikanere som er ukomfortable med Trump, blir hjemmesittere.

Men den gamle analysen gjelder fortsatt i den forstand at den demokratiske kandidaten også må få med seg moderate demokrater inn mot sentrum.

Sanders' fordel er at han har en stor og entusiastisk skare av unge tilhengere, nettopp den gruppa som er minst ivrige etter å møte opp ved valg. Han har også stor appell blant latinos, men kan altså skremme bort mange moderate velgere.

Biden nyter stor tillit blant afroamerikanerne, en nøkkelgruppe for demokratene, og appellerer også til eldre og de moderate, inkludert hvite arbeidere. Men blir han nominert, kan mange av Sanders' frustrerte unge kjernevelgere finne andre ting å gjøre på valgdagen.