Sumaya Jirde Ali vil være radikal. Hun gir seg ikke før hun har fått hele kaka

Det er sommer og ferie i Oslo. Sumaya Jirde Ali (24) har gitt slipp på alltid å være årvåken, har sluppet tankekjøret og alt arbeidet, frigjort seg. Nå er hun bare seg selv. Det er verken kaldt eller varmt ute, en av de evige sommernettene. Vindstille. Sumaya er sammen med bestekompisen sin, de skal innom leiligheten hans og hente mer øl før de skal møte en vennegjeng i Sofienbergparken. Det er de som skaper vinden, han på sykkel og hun på sparkesykkel. De ler og snakker høyt langs veien. Det er øyeblikk som dette Sumaya tenker på når hun tenker på det å være lykkelig. Men Sumayas lykkeøyeblikk brytes brått opp. De hører apelyder.

– I de periodene jeg tar meg i å frigjøre meg selv fra alt hatet, føler jeg at jeg blir straffa for det. Når jeg gir slipp og forsøker å leve, sier verden at jeg ikke får lov til det, fordi jeg er svart, muslim og ung kvinne.

Sumaya ble knust. Det perfekte øyeblikket var borte, ødelagt. Det var en mann som hadde ropt lyder etter henne. Idet hun stoppet opp for å konfrontere ham, som var med en stor gjeng, løp han. Men gjengen ble.