Nyheter
Studentene venter på strømstøtte – må ta opp lån eller flytte hjem
Siden desember er studentene blitt lovet strømstøtte, men den har ennå ikke kommet. Sara Bianca Beitz måtte bruke votter og ytterjakke hjemme for å holde varmen.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– Det haster virkelig å få strømstøtten, og hver dag teller. Vi har hørt om studenter som sliter hver eneste måned. Noen har måttet flytte hjem eller ta opp ekstra lån for å betale strømmen, så det bør absolutt prioriteres at støtten kommer så fort som mulig, sier Sara Bianca Beitz til RA.
Hun er nestleder for læringsmiljøet i Studentorganisasjonen stor ved UiS og lei av å vente på strømstøtten. I desember sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) at støtten ville komme i løpet av januar. Det gjorde den ikke, og for flere studenter har den høye strømprisen ført til vanskelige måneder økonomisk. Beitz mener dette er nok et tilfelle hvor studentene nedprioriteres av regjeringen.
Studentene bor ofte i små leiligheter eller i et kollektiv. Noen kan derfor tenke at studentene ikke merker strømkrisen på samme måte, fordi de rett og slett ikke bruker så veldig mye strøm uansett, eller deler den med mange andre. Det mener Beitz er en feil oppfatning.
– Mange av studentene som bor på det private markedet, bor i de litt dårligere isolerte og rimeligere boligene. Det gjør at de må bruke mye strøm på varme, og da blir strømregningene naturligvis høye.
Hun har selv fått kjenne på den høye strømprisene de siste månedene.
– Vi hadde en periode hvor vi brukte ytterjakken og votter hjemme, fordi det var så dyrt dersom vi skulle få varme som krevde strøm. Likevel endte jeg opp med å betale 1600 kroner i strøm for desember.
Hun får støtte av student Jakob Vevatne. Han bodde store deler av desember alene i kollektivet. Da skrudde han av alle ovner, utenom de han selv hadde på rommet og forsøkte å være hjemme så lite som mulig.
– Selv om jeg tok grep, ble hele stipendet på i underkant av 9000 kroner brukt til å betale husleie og strøm både i november og desember.
– Jeg synes studentene stadig er i siste rekke, og det er veldig skuffende. Det virker ofte som de glemmer at vi finnes. Det var mange studenter som fikk permittert jobben sin under korona, og fikk økonomiske vanskeligheter på grunn av det. I tillegg kommer de høye strømprisene oppå et allerede stramt studentbudsjett.

Ola Borten Moe: – Strømstøtten vil komme om få dager
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe skriver i en e-post til RA at strømstøtten vil komme i løpet av få dager. Da vil studenter som mottar lån og stipend dette semesteret, få en e-post fra Lånekassen om at de kan søke om støtte. Stipendet vil bli utbetalt innen et par dager etter at avtalen er signert.
I desember lovet han strømstrøtte i løpet av januar, det skjedde ikke. Han sier at endringene som ble vedtatt under budsjettforhandlingene i slutten av januar, hvor det til slutt ble enighet om at støtten skulle være 100 prosent stipend, er grunnen til forsinkelsen.
– Endringen er veldig gode nyheter for studentene, men krever en justering i den tekniske løsningen, som Lånekassen nå jobber på spreng med å få på plass. Lånekassen kan heller ikke utbetale støtte til studentene før et regelverk og budsjettvedtak fra Stortinget er på plass. Stortinget behandlet budsjettet 24. januar og siden da har Lånekassen jobbet med å få på plass det tekniske.

Som svar på kritikken fra Sara Bianca Beitz om at studentene stadig nedprioriteres, sier ministeren at han er klar over den krevende økonomiske situasjonen mange studenter står i for øyeblikket.
– Studentene er absolutt ikke glemt, snarere tvert imot. Denne ekstraordinære strømstøtten er et bevis på akkurat det.
Håper på enkel søkeprosess
Beitz er naturligvis veldig glad for at støtten blir gitt som et rent stipend, og studentene dermed slipper å betale tilbake 60 prosent av strømstøtten, slik regjeringen først foreslo. Hun sier at studentene er lei av at krisepakker blir gitt som lån.
– Når det er noe du må betale tilbake så fort du har mulighet, så er ikke det en støtte du mottar med god samvittighet. Dessuten er det færre som benytter seg av støtte fra regjeringen hvis de er nødt til å betale hele eller deler av summen tilbake senere.
Hun håper søkeprosessen blir enkel og markedsført godt, slik at alle studenter det berører får søkt så fort som mulig. Ifølge Borten Moe blir studentene nødt til å søke aktivt om støtten.
– Rent praktisk vil den enkelte få en henvendelse fra Lånekassen om de ønsker å motta tilleggsstipendet. Den enkelte må krysse av og bekrefte at de har strømutgifter som ikke er inkludert i husleien, og at de kan dokumentere dette til Lånekassen i ettertid.
Dersom du er student og deler strømregningen med andre studenter, kan hver og enkelt likevel søke om støtte.
– Alle studenter som kan vise til at de betaler for strøm som ikke er inkludert i husleien, kan få støtte. Det er ikke en ordning for husholdninger, men for den enkelte. Det er heller ikke nødvendig at strømabonnementet står i studentens eget navn, avslutter Ola Borten Moe.