Strid om formuesskatt på Frps landsmøte

Av: NTB/Kristian Skårdalsmo

– FpU mener det er bedre å kutte i skatter og avgifter, enn at politikere skal vedta dyre krisepakker. Det politikerne gjør er å ta med den ene hånden og gi med den andre, sier FpU-formann Andreas Brännström til NTB.

FpU mener Frp må gå til budsjettsamtalene med krav om å «avskaffe hele formuesskatten». Men redaksjonskomiteen, som har gått gjennom innspillene før lørdagens landsmøte, anbefaler at forslaget avvises. Det er Frp-nestleder Sylvi Listhaug som leder redaksjonskomiteen.

Regjeringens budsjettforslag om å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler fra 35 til 45 prosent neste år betyr lettelser på totalt 1,37 milliarder kroner i formuesskatten.

Les også: Solvik-Olsen vil ha Frp-statsminister og inviterer Sp med i regjering

– Hindrer investeringer

Debatten om formuesskatten går høyt. I en fersk rapport som regjeringen bestilte, ble det slått fast at «økt formuesskatt for majoritetseiere i nært eide, små og mellomstore virksomheter i gjennomsnitt bidrar til å øke sysselsettingen i den virksomheten de eier.»

Det er ikke FpU enig i.

– Formuesskatten er en byrde for næringslivet, spesielt de små- og mellomstore bedriftene. Det å avvikle formuesskatten er god næringspolitikk, sier Brännström, som mener skatten hindrer både investeringer og ansettelser.

Nei til Norwegian-støtte

I en annen resolusjon foreslår FpU at staten ikke skal støtte Norwegian. Det sterkt forgjeldede flyselskapet har slitt tungt gjennom koronapandemien.

– Fremskrittspartiet bør ikke under noen omstendigheter gi statsstøtte til selskaper, heter det i resolusjonsteksten.

FpU viser til at Frps tro på kapitalismen og markedsøkonomien er en grunnpilar i partiet.

Redaksjonskomiteens innstilling er at forslaget ikke skal behandles av landsmøtet, men oversendes til Frps stortingspolitikere i stedet.

Listhaug varslet nylig at Frp vil ta initiativ til å finne en løsning som redder Norwegian gjennom krisen, av frykt for «monopol, høye priser og et dårligere tilbud».

Les også: Luftens pirater

Kutt i bilavgifter og bistand

Totalt skal 23 resolusjoner behandles på lørdagens korona-utsatte og sterkt nedskalerte landsmøte.

Flere av forslagene handler om Frp-krav som skal tas opp i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene i november. Mange av kravene er allerede vedtatt av partiets landsstyre.

Kutt i bilavgifter, bistand og grensehandelsutsatte varer som alkohol, brus og godteri er forslag redaksjonskomiteen anbefaler at landsmøtet slutter seg til.

Fremskrittspartiet vil også avvise regjeringens forslag til kutt i den såkalte nettolønnsordningen for sjøfolk.

Fredag ble det også kjent at Frps stortingspolitikere vil at Norge formelt skal ta opp dataangrepet på Stortinget med Nato. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er imidlertid skeptisk til et slikt grep.

Sist uke slo Utenriksdepartementet fast at Russland sto bak dataangrepet mot Stortinget nylig.

Les også: Norsk bistand går nye veier: Vil gi fattige penger rett i hånda (+)

Opposisjon

Fremskrittspartiet var med i statsminister Erna Solbergs (H) regjeringsprosjekt fra starten høsten 2013, men forlot samarbeidet i januar i år. Da var det bare ett år siden Høyre, Venstre, KrF og Frp gikk sammen i en flertallsregjering.

Siden den gang har Frp ved en rekke tilfeller påført regjeringen nederlag ved å søke flertall sammen med de rødgrønne partiene på Stortinget. Samtidig fikk regjeringen i vår vedtatt sitt reviderte budsjett med støtte fra Frp.

Fremskrittspartiets opposisjonstilværelse har vært preget av koronapandemien, og partiet har slitt med å få et skikkelig oppsving på meningsmålingene etter regjeringsexiten. På et gjennomsnitt av nasjonale målinger hos Poll of polls ligger Frp i oktober på 12,7 prosents oppslutning, mens tallet var 12,6 i september og 11,0 i august.