Politikk
Streikesjefen: – Regjeringen skjønnmaler virkeligheten
Lærerne streiker for å sikre rekruttering til yrket. Samtidig mener regjeringen at vi er i ferd med å få overskudd av lærere i Norge. – Skjønnmaling av virkeligheten, refser lærerne.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Torsdag gikk over 7000 kommuneansatte i hele Norge i streik. Neste uke kan streiken bli trappet opp til å omfatte over 20.000 personer. Lærere, barnehageansatte og helsearbeidere krever høyere lønn, både for å ta igjen et lønnsetterslep, men særlig for å sikre rekrutteringen til blant annet læreryrket og sykepleieryrket. De mener norske barn og unge i alt for stor grad i dag blir undervist av folk uten lærerutdanning.
– I Oslo gjennomføres 23 prosent av undervisningsårsverkene i grunnskolen og 21 prosent i videregående skole av ansatte uten godkjent lærerutdanning. På landsbasis betyr dette at over 6 millioner undervisningstimer i grunnskolen utføres av ansatte uten godkjent lærerutdanning, sier forhandlingsleder i Unio-kommune og streikesjef Steffen Handal.
I tillegg til at mange som underviser i norsk skole i dag ikke har lærerutdanning viser han også til undersøkelser som viser at så mange som 50 prosent av norske lærere vurderer å slutte i jobben.
Saken fortsetter under videoen
Men har egentlig lærerne et rekrutteringsproblem? I følge regjeringen har de ikke det, i hvert fall ikke på lang sikt. Tidligere i år la de fram en rapport fra SSB, LÆRERMOD-rapporten, som viser at vi faktisk styrer mot et overskudd av lærere i Norge i årene fram mot 2040.
Nå angriper de streikende lærerne regjeringen for å klusse med tall og skjønnmale virkeligheten i norsk skole. De mener nemlig regjeringen legger helt feil tall til grunn når de har funnet ut at vi er i ferd med å få for mange lærere.
Mange ufaglærte
– Disse framskrivingene tar kun hensyn til endringer i beregnet antall barn, elever og studenter og antall lærere som blir ferdig utdannet. Alle andre størrelser holdes konstant. Det tas ikke hensyn til at det er 20.000 i lærerstillinger i grunnskolen, og 7.500 i videregående skole som mangler lærerutdanning. Så når rapporten sier det kan bli overskudd av lærere i 2040, er det under forutsetning av at det er like mange som underviser uten lærerutdanning som i dag, sier Handal.
Med andre ord, regjeringen legger til grunn at det vil være en like stor andel ufaglærte som underviser i 2040 som i dag når de slår fast at vi er i ferd med å få for mange lærere.
– Opplæringsloven sier hvilke kvalifikasjoner lærere i barnehage, grunnskole og videregående opplæring skal ha. Derfor virker det meningsløst at SSB gjennom LÆRERMOD, ikke legger til grunn at de som er tilsatt i lærerstilling uten lærerutdanning skal erstattes av ansatte med lærerutdanning. Verre er det at nasjonale myndigheter, etter mitt syn skjønnmaler, og prøver å slå politisk mynt på rapporten ved å framstille resultatene av framskrivingen som noe annet enn det det er, sier Handal.
– Sikrer kvalifiserte lærere
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Anja Johansen (V) presiserer at hun ikke vil kommentere en pågående streik, men regjeringens arbeid for å sikre rekruttering og kvalifiserte lærere sier hun gjerne noe om. Hun er ikke helt enig i det svarte bildet Unio og Handal tegner av rekruttering til læreryrket.
– Siden 2017 har regjeringen brukt over 60 millioner kroner på rekruttering til lærerutdanning og kvalifisering av lærere. I tillegg sletter vi studielånet for de som fullfører lærerutdanningen på normert tid og tar jobb i skolen. I 2021 har 7099 lærere fått tilbud om videreutdanning og nesten 50.000 lærere har fått tilbud om videreutdanning siden 2013. Vi mener det er gode forutsetninger for å sikre flere kvalifiserte lærere i skolen, sier hun.
Hun viser til at statistikk fra Grunnskolenes informasjonssystem viser at det siden 2015 har blitt flere og flere kvalifiserte lærere på norske skoler.
– Den nyeste framskrivingen fra SSB viser at lærere med grunnskolelærerutdanning vil kunne erstatte ukvalifiserte fra 2027. Tidligere framskrivinger har vist et mer negativt bilde. I vurderingen av behovet for grunnskolelærere, inkluderer ikke LÆRERMOD tall for dem som underviser uten godkjent lærerutdanning. Vi vet at tilbudet av grunnskolelærere vil bli noe lavere enn det LÆRERMOD framskriver på grunn av overgangen til femårig grunnskolelærerutdanning, sier Johansen.