Strammer grepet om Hongkong

– Vi vil fortsette kampen uansett om de pågriper oss eller straffeforfølger oss, sa studentlederen Joshua Wong fredag.

Han møtte pressen etter å ha blitt løslatt mot kausjon noen timer etter at han ble pågrepet av politiet i Hongkong.

Wong, som er generalsekretær i pro-demokrati-organisasjonen Demosisto, har blitt et kjent ansikt under demonstrasjonene som startet i juni.

I en video Demosisto har delt på Twitter, sier Wong at han vil fortsette kampen, til tross for at han må møte i retten i november.

– Vi vil ikke gi opp, sa Wong, og oppfordret verdenssamfunnet til å sende en beskjed til Kinas president Xi Jinping om ikke å sende flere tropper til Hongkong.

Les også: Forsker: – Hongkong blir aldri selvstendig

Ikke aleine

I løpet av ett døgn torsdag og fredag ble minst sju demokratiforkjempere pågrepet i Hongkong, ifølge CNN.

Deriblant uavhengighetsforkjemperen Andy Chan, som leder det forbudte Hong Kong National Party og Demosisto-aktivisten Agnes Chow.

Andy Chan ble også pågrepet i Hongkong. Her er han avbildet ved en annen anledning. Foto: Paul Yeung/NTB scanpix

Chow ble i likhet med Wong løslatt mot kausjon fredag, og de to møtte pressen sammen.

Hun anklaget da myndighetene i Kina og i Hongkong for å prøve å skremme befolkningen fra å delta i demonstrasjonene.

– Folk vil ikke gi opp eller la seg skremme av denne hvite terroren, sa hun videre.

Begrepet «hvit terror» viser til kampen mot politiske dissidenter på Taiwan i 1949, skriver NTB.

Wong og Chow ble pågrepet for å ha deltatt i en markering utenfor Hongkong-politiets hovedkvarter 21. juni.

Les også: – Lovforslaget i Hongkong er en symbolsak

– Vil spre frykt

Demosisto sa fredag at pågripelsene er ment å spre frykt.

– De vil ta de såkalte lederne for bevegelsen, slik at andre vil være redde for at de kan være de neste på lista, sa nestleder Isaac Cheng, ifølge CNN.

Demosisto beskriver seg som en organisasjon uten ledere.

David Zweig, professor emeritus ved Hong Kong University of Science and Technology, kommenterer pågripelsene overfor CNN:

– Hva dette betyr? Det betyr at de strammer grepet, sa Zweig.

Han tror strategien deres er å kutte hodet av bevegelsen.

Lederen for Amnesty International i Hongkong sa i en uttalelse at pågripelsene de siste dagene er en taktikk hentet rett ut av Kina.

– Myndighetene må stanse dette samordnede angrepet på ytringsfriheten og forsamlingsfriheten, sa Man-kei Tam.

Demokrati og reformer

De første protestene i juni ble utløst av en kontroversiell lov som åpnet for utlevering av mistenkte i straffesaker til Fastlands-Kina.

Siden den gang har flere millioner mennesker deltatt i ulike markeringer i det som har blitt en bredere demokratikamp og kamp for politiske reformer.

Sammenstøt mellom demonstranter og politi i Hongkong tidligere i august. Foto: Tyrone Siu/NTB scanpix

Myndighetene i Kina har fordømt demonstrantene og beskrevet handlingene deres som noe som «nærmer seg terror», skriver BBC.

Kina skal ha avvist en forespørsel fra Hongkongs leder Carrie Lam tidligere i sommer om å trekke den kontroversielle utleveringsloven, hevder flere kilder overfor nyhetsbyrået Reuters.

Hongkong har delvis selvstyre, men Kina har blant annet ansvar for forsvars- og utenrikspolitikk.

Les også: – Et avgjørende øyeblikk for Hongkongs befolkning

Viktig dato

Fredag ble det kjent at en stor markering som var planlagt lørdag, er avlyst. Begrunnelsen fra arrangøren Civil Human Rights Front (CHRF) var at myndighetene har avslått søknaden om å holde demonstrasjonen. Deltakernes sikkerhet kan derfor ikke garanteres, sa arrangøren.

Lørdagens demonstrasjon ville vært den 13. helgen på rad med protester i Hongkong. 31. august er også en viktig dato på halvøya.

Demonstranter i Hongkong venter på at politiet skal bruke tåregass 25. august. Foto: Anthony Wallace/NTB scanpix

For fem år siden bestemte kinesiske myndigheter at kandidater som skulle stille til valget av ny politisk leder i Hongkong i 2017, måtte godkjennes av en nominasjonskomité utnevnt av Beijing.

Masseprotestene som fulgte varte i 79 dager, og de ble kjent som paraplybevegelsen fordi demonstranter brukte paraplyer for å beskytte seg mot pepperspray fra politiet.

Pågripelsene av demokratiforkjemperne har ingen sammenheng med femårsjubileet for 2014-demonstrasjonene, sa politiets talsperson Patrick Kwok fredag, ifølge The Washington Post.

Dramatisk uke

Årets demonstrasjoner har flere ganger utartet til sammenstøt mellom aktivister og politi, som har skutt med gummikuler mot demonstrantene og brukt tåregass.

Flere trekker fram utviklingen den siste uka som dramatisk.

Søndag ble det første skuddet fra en politibetjent avfyrt, etter at demonstranter hadde kastet brannbomber mot myndighetene.

Tirsdag ville ikke leder Carrie Lam avvise at det kan bli aktuelt å benytte seg av en forordning som vil gi utvidet makt til byens leder i urolige perioder.

To dager seinere, torsdag, ble Jimmy Sham fra Civil Human Rights Front angrepet av maskerte menn. Samme dag ble det kjent at CHRFs planlagte markering i dag ikke fikk den nødvendige tillatelsen, ifølge CNN.

Politiet brukte tåregass mot demonstranter 25. august. Foto: Kin Cheung/NTB scanpix

Også Kinas militære rolle trekkes av flere fram i oversikten over utviklingen den siste tida. Landet har hatt soldater utplassert i Hongkong siden øya ble tilbakeført fra Storbritannia i 1997.

Aktivister har i lengre tid fryktet at Kina kan komme til å bruke militærmakt i Hongkong, skriver BBC.

Denne uka ble nye soldater sendt til Hongkong, noe Kina omtaler som en rutinerotasjon av troppene.

I henhold til loven kan myndighetene i Hongkong be kinesiske soldater om å gripe inn for å holde roen. En slik forespørsel har aldri blitt fremmet.

Les også: Torbjørn Færøvik: Tilfellene Hongkong og Taiwan viser at det er grenser for Kinas makt