Stoltenberg redd for at folk ikke orker mer smittevern

Av Birgitte Iversen

Lørdag er det seks måneder siden regjeringen 12. mars innførte de mest inngripende tiltak i fredstid for å bekjempe koronapandemien.

– Alvoret. Det er den følelsen som sitter sterkest igjen fra disse dagene, sier direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg til NTB.

Men også en slags lettelse, forteller hun. Som øverste smittevernansvarlige institusjon i Norge hadde FHI allerede i flere måneder advart mot hva som kunne være i gjære. Mange mente de overdrev og drev med unødvendig svartmaling.

– Det regjeringen gjorde 12. mars, fikk folk generelt til å forstå alvoret i situasjonen, og det beroliget meg, sier Stoltenberg.

Tilbakeslag

Hun mener nordmenn trengte det sjokket det innebar å stenge ned landet, selv om det i ettertid har gått harde diskusjoner om de alvorlige konsekvensene for økonomien, for barn og unge, eldre på sykehjem og den psykiske helsen i befolkningen.

Og pilene gikk raskt i riktig retning. Helsetjenesten fikk tid til å bygge opp kapasitet. Smittetall og dødstall gikk jevnt nedover gjennom våren, og i takt med det ble landet gradvis gjenåpnet. Samtidig økte bekymringen igjen i FHI, forteller Stoltenberg.

– På forsommeren opplevde vi at folk følte at det gikk så bra at de ikke forsto hvorfor vi skulle holde på med smittevernreglene mer, sier hun.

Dermed ble det kanskje tilsvarende tungt for befolkningen da tilbakeslaget kom i august i form av lokal oppblussing av smitte og stans i planlagte lempninger, mener hun.

Les også: NRK: Flere deltakere fra bunkerfesten har fått alvorlige komplikasjoner i form av hjerneskader

Frykter smittevern-tretthet

I mange land har det den siste tiden vært omfattende demonstrasjoner mot smittetiltakene. Stoltenberg ser tegn på smittevern-trøtthet og slitasje også i Norge nå. Og det bekymrer henne.

– Festene vi for eksempel har sett blant unge folk den siste tiden, kan være en indikasjon på det, sier hun.

Hun mener det er forståelig.

– Folk orker ikke og klarer ikke å etterleve så strenge regler over tid. Du kan tåle det i en økt, men så begynner folk å gjøre andre ting. De blir trette av det.

– Er det et argument for å ha så milde tiltak som mulig?

– Det er et argument for å ha tiltak som er så riktig dosert som man kan klare. Det kan handle om at man for eksempel ikke pålegger hele befolkningen å bruke munnbind og straffer dem som ikke gjør det, hvis det ikke er nødvendig, sier hun.

– Vi skal ta denne slitasjen alvorlig, men det er også en stor utfordring å passe på at folk fortsetter å huske at det er en pandemi. Den balansen er et reelt dilemma, sier hun.

Hun sier en av myndighetenes største utfordringer fremover er å finne gode måter å kommunisere med grupper det ikke er så lett å nå, som de unge og en del innvandrermiljøer, der det også har vært omfattende smitteutbrudd den siste tiden.

Les portrett: FHI-sjef Camilla Stoltenberg: – Alle i familien min har hatt dramatiske opplevelser (Dagsavisen+)

Ser vi lyset i tunnelen?

25. mars uttalte Stoltenberg at hun mente tiltakene ville vare i 18 måneder. Hun mener prognosen fremdeles kan stå seg, men kan ikke gi noen garantier. Alt avhenger av når en vaksine er på plass som kan sørge for immunitet i befolkningen.

– Det kan også ta flere år, sier Stoltenberg.

– Tror du vi neste sommer kan dra på ferie til utlandet som før?

– Jeg vet ikke.

Men når verden en gang er tilbake til normalen, håper FHI-direktøren noen koronatiltak vil bli med oss permanent:

– Jeg har jo spekulert på om vi vil få bedre vaner når det gjelder håndvask og å klemme hverandre og ta hverandre i hendene. Det hadde vært en fordel for å hindre spredning av mange smittsomme sykdommer, sier hun.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Da Norge stengte

Seks måneder med koronatiltak er tilbakelagt. Slik preget de landet og oss.

Fase 1

Landet stengte ned – 12. mars til 20. april.

Torsdag 12. mars: Samme dag som Norge fikk sitt første covid-19-dødsfall, varslet regjeringen de mest inngripende tiltakene i fredstid.

Skoler, barnehager, universiteter og høyskoler ble stengt på dagen. Frisører, hudpleiere, treningssentre og svømmehaller måtte lukke dørene. Alle fritidsreiser ble frarådet. Grensene ble stengt. Statsminister Erna Solberg (H) ba nordmenn ta vare på hverandre ved å holde avstand.

Kjøkkenbordet ble det nye kontoret for mange. Foreldre måtte sjonglere egen jobb med å være lærere og barnehagelærere.

Andre ble kastet ut i permitteringer og økonomisk usikkerhet. I løpet av den første uken med koronatiltak søkte 185.300 Nav om dagpenger. Arbeidsledigheten økte til 6 prosent, det høyeste siden 1930-tallet. Reiselivsbransjen var blant de hardest rammede.

Kong Harald kalte situasjonen uvirkelig, fremmed og skremmende i en TV-sendt tale til folket. Kongeparet måtte i karantene etter et statsbesøk til Jordan.

Panikk preget mange i starten, og mange hamstret varer i butikkene, særlig dopapir, gjær, mel og hermetikk gikk unna. Det samme skjedde i en rekke andre land.

Barneombud Inga Bejer Engh uttrykte særlig bekymring for sårbare og utsatte barn og krevde dagtilbud for disse mens skoler og barnehager var stengt.

Kirkene stengte sine dører for første gang «i manns minne» og åpnet ikke igjen før 10. mai. Vanlige gudstjenester ble avlyst. Kun små grupper fikk delta i bryllup, dåp og gravferd. Flere begravelser ble holdt med direktesending på nett.

Besøksforbud ble innført på sykehus og sykehjem. Likevel kom smitten seg inn på flere institusjoner. På Metodisthjemmet i Bergen ble 24 beboere smittet i april. 18 av dem døde.

Koronatiltakene endret jobbhverdagen. Digitale møter ble den nye normen.

Sosial distansering førte til nye samværsformer som vinchat, digital kaffe, og live-streamede konserter rett fra artistens stuer.

24. mars endret regjeringen strategi fra å bremse til å slå ned viruset. Tiltakene ble strengere. Folk måtte holde to meters avstand innendørs og ikke være mer enn fem personer sammen utendørs.

Riksadvokaten fastslo at brudd på hjemmekarantene skal straffes med 20.000 kroner i bot eller fengsel i 15 dager.

Frykten for viruset førte også til harde utfall mot blant annet turgåere, køståere, joggere og hyttefolk i denne perioden og ga oss nyordet koronapolitiet.

Det spisset seg til mellom by og land og nord og sør. Flere kommuner i Nord-Norge og enkelte andre steder i landet innførte en omstridt «søringkarantene» for å hindre smitte i egen kommune. Hyttekommuner ba hyttefolket holde seg hjemme. 19. mars forbød regjeringen opphold på hytte utenfor egen hjemkommune fram til 20. april, noe som skapte sterke reaksjoner.

Den økonomiske krisen ble stadig mer alvorlig, med et kraftig oljeprisfall på toppen av koronakrisen. Mot slutten av april hadde rundt 411.200 søkt om dagpenger.

Stortinget vedtok en rekke økonomiske krisepakker og en ny krisefullmaktslov, som ga regjeringen vide fullmakter i en begrenset periode for å håndtere krisen.

Fase 2

Forsiktig gjenåpning 20. april–15. juli

I begynnelsen av april smittet hver koronasmittet i snitt 0,7 personer. Det betød at koronaepidemien i Norge er under kontroll, ifølge helseminister Bent Høie. Regjeringen startet dermed en gradvis gjenåpning av landet.

20. april: Barnehagene åpnet igjen

27. april: Skolene åpnet for elever fra 1. til 4. trinn, SFO og yrkesfagelever. Resten av grunnskolen måtte vente til midten av mai.

Frisører og andre tjenester med én-til-én-kontakt som hudpleiere, massasje og kroppspleie, tatovering og piercing fikk åpne igjen. Dermed er det over for «koronasveisen» som preget mange hoder.

6. mai: Alkoholserveringen i Oslo åpnes igjen, men kun der det serveres mat.

Fra 7. mai kunne 50 mennesker samles offentlig og 20 personer kan samles i private lag og fester, så lenge man holdt minst én meter avstand.

Karantenetiden ble kuttet fra 14 til 10 døgn.

Anbefalingen om hjemmekontor ble endret til kun å gjelde bedrifter med trange lokaler og ansatte som er avhengige av kollektivtrafikk.

12. mai: Finansminister Jan Tore Sanner (H) la fram et historisk krisebudsjett i revidert nasjonalbudsjett og foreslo å bruke 420 milliarder kroner fra oljefondet for å demme opp for krisen–174,4 milliarder kroner mer enn i fjor.

15. mai: Besteforeldre kunne igjen møte barnebarn. Myndighetene laget ulike smitteråd for ulike kategorier av «eldre».

17. mai: Barnetog over hele landet ble avlyst.

27. mai: Besøksforbudet på sykehjem og sykehus ble opphevet.
Flere lettelser utover forsommeren:

1. juni: Fornøyelsesparker og serveringssteder også uten matservering fikk åpne. Det samme gjaldt organisert svømming. Det ble åpnet for tilnærmet normal treningsaktivitet for barn og unge opp til 19 år.

15. juni: Regjeringen åpnet for arrangementer med inntil 200 deltakere. Svalbard ble åpnet for turister, og nordmenn fikk reise på ferie til alle land i Norden, unntatt Sverige. Der ble det kun åpnet for turer til Gotland.

16. juni: Seriespill i toppfotballen tillatt.

Men med oppmykningen måtte helseminister Bent Høie (H) minne om å holde på meteren.

– Vi har ingen behandling, vi har ingen vaksine, men vi har denne. Vi har meteren, sa han.

Fase 3

Forsøk på normalisering–15. juli- 1. august

Grensene ble åpnet, men de fleste tok ferien i Norge. Fargene på Europakartet ble stadig endret, det oppstår lokale smitteutbrudd og tallene går feil vei.

15. juli: Nordmenn kunne reise til Europa uten karanteneplikt til grønne land. EØS- og Schengen-borgere får igjen komme til Norge. Utover sommeren ble stadig flere land og regioner røde.

Pleksiglass for å beskytte de ansatte og én meters avstand i køen ble den nye normalen i landets butikker.
Lokale smitteutbrudd

Mot slutten av juli skapte flere lokale smitteutbrudd bekymring.

26. juli: 26 personer fikk påvist smitte i et utbrudd som ble sporet til en bryllupsfeiring i Moss.

30. juli: Et lokalt utbrudd i Sveio og Haugesund rammet 26 personer.

31. juli-3. august: Totalt 71 personer ble smittet på Hurtigrutens ekspedisjonsskip Roald Amundsen. 69 norske kommuner ble berørt. Politiet etterforsket om Hurtigruten har brutt loven, og regjeringen strammet inn på cruisetrafikken.

Fase 4

Tilbakeslaget 1. august–12. september

Eskalerende smitteøkning, utsettelse av planlagte lettelser, munnbind-anbefaling, gule land og festbekymring.

6. august: Statsminister Erna Solberg satte alle planlagte grep for gjenåpning på vent etter økte smittetall og flere lokale utbrudd. Landsdekkende forbud mot alkoholservering etter midnatt.

9. august: Indre Østfold kommune forbød alle sosiale sammenkomster grunnet en rekke smittetilfeller.

9.–13. august: Flere fadderarrangementer for nye studenter ble avlyst. Etter studiestart var det smitteutbrudd ved flere universiteter og høyskoler, blant annet i Bergen.

Helseministeren advarer: Hvis smitten øker mye, må vi stenge landet igjen.

12. august: Etter en kraftig smitteøkning, ble det gjeninnført karanteneplikt for alle som har vært i kontakt med en smittet person. I uke 31 ble det meldt 357 smittede, mot 199 uka før.
Munnbind på T-banen

14. august: Anbefaling om munnbind på kollektivreiser i Oslo og Indre Østfold når det er umulig å holde én meters avstand.

Slutt på «grønne land». De ble «gule» for å understreke at alle ikke-nødvendige utenlandsreiser frarådes, selv om gule land ikke har karanteneplikt.

Gjennom hele august vokste listen over røde land.

Slutten av august og starten av september var preget av flere større smitteutbrudd.

* Over 200 personer er koronasmittet og over 2.000 personer ble satt i karantene i Sarpsborg og Fredrikstad etter et større smitteutbrudd. De fleste av tilfellene kunne knyttes til en muslimsk feiring Skjeberg. Sarpsborg kommune har anmeldt arrangøren.

* Hamar kommune stanset all idrett og kulturaktivitet for barn og ungdom. Både Hamar, Stange, Ringsaker og Løten stengte skoler ut uka etter en rekke smittetilfeller knyttet til Ridabu skole.

* Bergen kommune innførte en rekke tiltak etter en kraftig smitteøkning. Norges Handelshøyskole NHH avlyste all fysisk undervisning på grunn av smitteutbrudd blant studentene.

7. september: For første gang siden april var koronasmitten per innbygger høyere i Norge enn i Sverige.