Stein Lier-Hansen misliker at han kan fremstå som arrogant

Gratulerer med ny jobb! Hvordan kjennes det?

– Det er spennende at en organisasjon som jobber med det grønn skiftet, og vil legge til rette for grønn industri, kan bruke en mann som er relativt gammel, og som normalt sett ville nærmet seg pensjonisttilværelsen. Det er friskt gjort av Bellona.

Ja, du har stadig noe å gi?

– Ja, poenget er at jeg har jobbet med det grønne skiftet i den norske industrien, som handler om å skape grønne arbeidsplasser og industrielle verdikjeder med bra fotavtrykk på miljøet. Det jeg skal jobbe med i Bellona og. Man får en ny talerstol, og står et annet sted enn det man har jobbet med lenge. Bellona har jo mange av bedriftene i Norsk Industri som partnere når man diskuterer det grønne skiftet. Jeg skal jobbe med teknologiske løsninger som er bra for industrien, men også miljøet.

Så det er et tilfelle av «Best of both worlds»?

– Det kan du godt si. Jeg har alltid jobba med en grønn profil. I Norges Jeger- og fiskeforening, i naturdirektoratet, som statssekretær i miljødepartementet. Jeg har lang historie om hvordan en kan jobbe for å finne de gode løsningene mellom miljø og verdiskapning. Bellona og Norsk Industri er opptatt av det samme, og de jobber med samme mål: Å løse problemer knyttet til klima og miljø, uten å slå beina under Industri-Norge. Du må finne løsninger som sikrer at klimaregnskapet går opp, men også sikre at industrien blir i Norge. Du kan ikke skille de to tingene, de er på en måte siamesiske tvillinger.

Du sier du har jobba med dette lenge. Stemmer det at det er du som skrev den første jegerprøve-boka?

– Ja, den skrev jeg da vi innførte jegerprøver i Norge, tidlig på 80-tallet. Så du kan si jeg kommer fra en NGO, som er Norges Jeger- og Fiskeforbund – og er nå tilbake til en NGO i Bellona. Utgangspunktet er å finne smarte løsninger. Man kan ikke skille verdiskapning fra miljø, det er bedrifter som tjener penger som kan investere i miljøteknologi. Det må vi aldri glemme. Men det må gjøres på måter som ikke ødelegger naturen, og det kan kun løses gjennom teknologi. Bellona er teknologi-optimister, og har et perspektiv som stemmer med mine analyser.

Er det ikke en kontrast å gå fra en organisasjon som Norsk Industri, som har bedrifter som har store klimagassutslipp, til Bellona?

– Nei, for den industrien ønsker å finne gode miljøløsninger. Men det krever at politikere gi oss konkurransedyktige vilkår, og der står Bellona og Norsk industri sammen.

Da går jeg over til noen faste spørsmål. Hvem ville du satt fast i en heis med?

– Jonas Gahr Støre.

Hvorfor det?

– Da ville jeg brukt mye tid på å fortelle hvor viktig det er at Industri-Norge har en forutsigbar ordning for å ha CO₂-kompensasjon. Det høres teknisk ut, men det er et stort tema i årets statsbudsjett, så tror de fleste forstår det.

Ja.

– Altså, i prisen du betaler for vannkraft, får du en smitteeffekt fra Europa, som slår inn i prismekanismen. Så når vi betaler strømregningen, betaler vi også for et karbon-element. Det er CO₂-kompensasjon. Det er en rettighetsbasert ordning. Hvis den svekkes, vil industriens evne til å investere i grønn teknologi bli svekket. Uten ordningen vil du svekke muligheten til å nå målene om 2030 og 2050, en av de viktigste ordningene vi har for å redusere klimagassutslipp.

Hvem er din barndomshelt?

– Det er Sitting Bull, den store indianerhøvdingen. Jeg har alltid vært opptatt av historien til indianerne i USA.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Det er et godt spørsmål. Jeg spiser rakfisk, og drikker øl og akevitt. Og da blir jeg veldig sånn pratsom.

Prater du om CO₂-kompensasjon, da?

– Ja, det og alt annet norske politikere må rydde opp i.

Hva misliker du mest med deg selv?

– Mest det at jeg kan fremstå litt sånn arrogant. Det kan jeg gjøre, og det har jeg prøvd å jobbe litt med. Jeg ønsker ikke å fremstå som det, og se på folk ovenfra og ned. Men det kan skje, for jeg er så intens.

Hva ville du gått i demonstrasjonstog for?

– To ting, og det ene er urettferdighet. Hvis jeg opplever at noen grupper rammes av ekstrem urettferdighet, da blir jeg ganske aggressiv. Sånn åpenbar urettferdighet, som man ser med matkøene i Oslo nå – det er helt forferdelig. Det andre, er at hvis vi bevisst, på tross av kompetanse og forskning, velger å fjerne en art eller biologisk mangfold for godt. Det er så urettferdig. Og de to tingene henger sammen. Det handler om rettferdigheten vi har nå, det andre er et ran mot kommende generasjoner, og er den mest irreversible konsekvensen av dårlig miljøpolitikk.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Einar Lohne Bjøru

Journalist