Statoil borer tørt i Barentshavet

Statoil gikk høyt på banen om sine forventninger til det omstridte Hoop-feltet. Den nordligste lisensen som noen gang er tildelt på norsk sokkel hadde tre brønner selskapet beskrev som de mest spennende på norsk sokkel i år.

- Vi trodde vi sto ovenfor et gjennombrudd, så det var skuffende at det ble boret tørt, sier administrerende direktør Erik Karlstrøm i North Energy - en av de 40 aktørene i Barentshavet.

Stor skuffelse

Men nå i august var håpet i Hoop ute. Boringen ble avsluttet i den siste av de tre brønnene. Det var siste sjanse for selskapet å skyte gullfuglen i det nordlige området, skriver nettavisen Offshore.no. Det er påvist noe gass, men ikke i nærheten av at det kan kalles kommersielt.

- Siden det er lite infrastruktur på plass og ofte store avstander, må funn i Barentshavet være av en betydelig størrelse for å være kommersielt lønnsomme, forklarer pressekontakt Morten Eek i Statoil.

Etter mange skuffende år i Barentshavet traff Statoil blink og påviste 400-600 millioner fat olje i 2011, i det som nå har blitt Johan Castberg-feltet. Statoil beskrev Barentshavet som den nye norske godteposen. Men dette feltet alene er langt fra nok å forsvare rør til land og terminal på Veidnes utenfor Honningsvåg - som er hele årsaken til at ordførere i nord har glist om kapp.

Rådyrt

Så selskapene må finne mer, men det koster å lete. Å lete i Barentshavet er også spesielt dyrt på grunn av de lange avstandene.

- Det koster ca. 800 millioner kroner per letebrønn i Barentshavet, opplyser Jon Marsh Duesund, prosjektleder i det uavhengige analyse- og rådgivningsselskap Rystad Energy.

Det er godt over 800 norske sykehjemsplasser - bare i én brønn.

Staten dekker

Da hjelper det oljeselskapene at det er staten, altså skattebetalerne, som tar 78 prosent av regningen for letingen.

Finanspolitisk talsmann for SV Snorre Valen, mener dette er oppskriften på en økonomisk og miljømessig smell.

- Dette kan bli en kjempestor baksmell. Det er allerede knyttet mye tvil lønnsomheten i disse områdene. Bare se på Stockman-feltet. Det bare ligger der. En ting er at det ikke er lønnsomt. Det andre er at en med dette forlenger den perioden vi er totalavhengig av olje- og gass, og forsinker omstillingen til grønnere industri. Det trekker attpåtil de kloke hodene ut på sokkelen framfor på land, sier Valen.

Vil kutte fordeler

Han mener det er grunn til å se på skatteregimet der 78 prosent av kostnadene dekkes, men tenker at det haster mest å se på andre gunstige ordninger for oljeselskapene.

- Det første vi burde gjøre er å fjerne friinntektsfradragene. Den samlede friinntekten senket de rødgrønne fra 30 til 22 prosent. Det er gode grunner til å fjerne den helt. Friinntekten er dårlig klimapolitikk, mener Valen, og viser til at tre fjerdedeler av de kjente olje- og gassressursene må bli liggende i bakken om vi skal nå togradersmålet og hindre fortsatt global oppvarming.

Økt petroleumsvirksomhet i arktiske områder er spesielt omstridt også grunnet miljøhensyn. Arktis er et av de mest sårbare områdene i verden. Miljødirektoratet har tidligere frarådet boring i 28 av de 54 blokkene som Olje- og energidepartementet har foreslått i Barentshavet, og miljøbevegelsen har vært kritisk.

sofie.prestegard@dagsavisen.no