Stat og kommune bruker 300 millioner 
på å forklare hva 
de selv skriver

- En av tre nordmenn har problemer med å forstå hva som står i offentlige dokumenter og brev. Halvparten av dem som ikke forstår, ringer til det offentlige for å få hjelp, sier kommunalminister Jan Tore Sanner (H).

Han legger nå én million kroner på bordet til et pilotprosjekt for å forenkle språket i Norges 428 kommuner. Byråkratspråket forvirrer og frustrerer hundretusenvis av nordmenn hvert år så mye at vi tar kontakt med stat eller kommune for å få forklart hva som egentlig står i brevet vi har fått.

- Alle språkhenvendelsene koster det offentlige minimum 300 millioner kroner hvert år. Vi kan bidra til at offentlig ansatte kan bruke arbeidstida på andre ting enn å svare på spørsmål om hva som egentlig står i brevet som ble sendt ut, sier Sanner.

Uforståelig

Kari Lindebrække, journalist og tidligere redaktør for Klar Tale, har vært opptatt av uforståelig offentlig språk i en årrekke.

Hun sier at språket i en del offentlige dokumenter og brev kan forvirre selv en erfaren og språkmektig journalist.

- Jeg har ansvaret for en oppegående mor på 100 år, men for henne er det offentlige systemet helt uforståelig. Jeg har vært journalist i 40 år, men de gangene jeg fyller ut skjemaer på hennes vegne, strever også jeg. Da lurer jeg på hvordan andre har det, sier Lindebrække til Dagsavisen.

- Det er forferdelig mye krøkkete språk i det offentlige. Om du for eksempel går inn på hjemmesidene til Nav for å finne skjemaer for arbeidssøkende eller sosialhjelp, er det utrolig innviklet, sier hun.

Vanskelig juss

En av etatene som støtt og stadig får klager og henvendelser om uforståelig språk, er Plan- og bygningsetaten. Assisterende direktør Hogne Hove sier han ser fram til å jobbe med å forenkle språket i etaten.

- Vi har et oppstartsnotat som har lansert et prosjekt, og vi har nettopp fått vedtatt en prosjektplan med innhold om framdrift som går faktisk over to år, sier han.

- Hva er en typisk språkrelatert henvendelse?

- Det er jussen. Språket vårt er jussifisert, og plan- og bygningsloven er en ganske komplisert lov. Samtidig må vi ta forbehold og sikre at det vi skriver er juridisk korrekt, sier Hove.

- Det er alltid en eller annen kverulant ute i systemet som tar tak i uklarheter. Og når vi opplever det, prøver vi å gardere oss enda bedre, noe som fører til at teksten blir enda mer uforståelig. Det er det vi må prøve å bryte opp og komme til livs.

Rive ned barrierer

- Det er vel begrenset hvor enkelt dere kan forklare ting når det ligger en lovtekst i bunnen?

- For all del, plan- og bygningsloven er etter hvert blitt utrolig komplisert. Men det kan ikke vi gjøre noe med. Vi må prøve å gjøre noe med formidlingen, slik at det blir forstått.

Det er kommunesektorens organisasjon KS som skal styre prosjektet. Nestleder Bjørn Arild Gram sier til Dagsavisen at de «ønsker selvfølgelig å oppnå både kvalitetsforbedring og legge grunnlag for mer effektiv drift gjennom at innbyggerne forstår kommunikasjonen vår».

- Kommunene er nærmest folk. Og vi kan innimellom kommunisere på en måte som bygger barrierer. Det er et mål å komme unna det, sier Gram.

- Mye ull

Jan Tore Sanner mener at språkprosjektet er viktig for å frigjøre midler fra stat og kommune, men også fordi prosjektet er demokratiserende.

- Si gjerne noe om gjenbrukspotensialet i kommunesektoren! skyter kommunikasjonssjefen til Sanner inn.

- Gjenbrukspotensialet, du! For et ord, sier Sanner og ler.

- Dere politikere og byråkrater har kanskje også noe å lære av en offentlig språkvask?

- Absolutt. Ofte pakker både byråkrater og politikere inn budskapet i mye ull og vanskelige ord. Så man kan lære også av tidligere partileder i Høyre Jan Petersen som sa at er du i tvil om hva du skal si, så si det som det er, sier Sanner.

stian.fyen@dagsavisen.no