«Spøkelsesveier» truer tropiske skoger

I en ny studie publisert i tidsskriftet Nature fant australske forskere 1,37 millioner kilometer med veier i Indonesia, Malaysia og New Guinea. Dette er 3 til 6,6 ganger flere veier enn det man ser på eksisterende veikart.

Det er altså et stort antall veier man ikke finner på et kart.

Forskerne kaller disse for «ghost roads», eller spøkelsesveier på norsk. Spøkelsesveier blir ulovlig bygget, og kan for eksempel være bulldoserte spor eller veier på palmeoljeplantasjer.

Et nettverk av spøkelsesveier kutter gjennom regnskogene i Sørøst-Asia. Utbygging av disse «spøkelsesveiene» har en sterk sammenheng med avskoging: veiene er dårlige for økosystemet, og forskerne mener at de er blant de alvorligste av alle direkte trusler mot tropiske skoger.

– Avskogingen er virkelig forbundet med veiene. Hovedpoenget er: der veiene går er der skog ødelegges, sier Bill Laurance, professor ved James Cook University, i Nature.

En analyse av satellittbilder mellom 1985 og 2020 viser at i 92 prosent av 12 fokusområder, ble nærliggende skog hogd mens eller rett etter at veier ble bygget.

– Disse veiene ble ikke bygget i henhold til regional arealplanlegging, og de kan gå inn i områder som er avsatt til andre formål, for eksempel beskyttelse av områder der det bor urfolk og lokalsamfunn. Disse veiene kan forstyrre økosystemene og muligens bidra til tap av biologisk mangfold. På en annen side muliggjør disse veiene økonomiske aktiviteter som kan hevdes å komme lokalsamfunnene til gode, sier Jasmine P. Puteri fra Regnskogsfondet til Dagsavisen.

Les også: Studie: Jo mer troende muslim, desto bedre helse (+)

Menneskelig aktivitet

Regnskogene i Sørøst-Asia er ifølge Regnskogsfondet blant de rikeste og mest komplekse økosystemene som finnes.

Utover Amazonas og Kongo-bassenget er Sørøst-Asia det største kombinerte området med regnskog, og utgjør 15 prosent av verdens tropiske skoger. I denne verdensdelen er også flest mennesker som er avhengige av regnskogen.

Tidligere var hele området dekket av frodig regnskog, men mellom 2005 og 2015 forsvant rundt 80 millioner hektar skog. Det fryktes at 40 prosent av det biologiske mangfoldet i Sørøst-Asia kommer til å bli borte innen år 2100.

Menneskelige aktiviteter som hogst og flatehogst for matproduksjon og jordbruk er ifølge EU Science Hub hoveddriverne for skogtapet.

– Mange veier i tropiske skoger, for eksempel i Indonesia, er bygget i forbindelse med tømmerhogst eller andre utvinningsaktiviteter, og deretter forlatt når disse aktivitetene har opphørt. Disse veiene blir ofte ikke vedlikeholdt eller brukt til langsiktig infrastruktur, og dermed blir de forlatt, sier Puteri .

– I tillegg er det ofte økonomiske eller politiske faktorer som fører til at veibygging og -vedlikehold opphører, og at infrastrukturprosjekter ikke fullføres. De fleste veiene brukes hovedsakelig til å åpne for utvinning og til å transportere råvarer.

Studien ser ikke på hvem som er ansvarlig for å bygge disse veiene. Det viser imidlertid at menneskelig påvirkning blir undervurdert i offisielle registreringer.

Les også: – Jeg skal dø av den jobben jeg har gjort for staten (+)

Hull i veikart

Det er ikke bare i Indonesia at det er hull i kartleggingen.

Lignende studier viser spøkelsesveier i Brasils Amazonas, Kamerun og Salomonøyene med flere.

I 2022 ble 3,46 millioner kilometer veier i Amazonas identifisert i en studie gjennom satellittbilder, og forskerne estimerte at 86 prosent av veiene var uoffisielle.

5 prosent av veinettverket ble funnet i beskyttede områder, og 3 prosent i urbefolkningens territorier.

En tredjedel av veiene var i offentlige områder, og spesielt områder uten beskyttelse fra brasilianske autoriteter, ble utsatt for miljøkriminalitet som ulovlig hogst, gruvedrift og landgrabbing, skriver Imazon.

− Dette er arterier av ødeleggelse, sa studiemedforfatter Carlos Souza Jr. ifølge Mongabay.

Ifølge Puteri fra Regnskogsfondet må det innføres strengere reguleringer og håndhevelse av veibygging og nedleggelse.

− Miljøkonsekvensutredninger bør være obligatoriske, og det bør bevilges penger til restaureringsprosjekter for å rehabilitere forlatte veier. Samarbeid mellom myndigheter, frivillige organisasjoner og lokalsamfunn er avgjørende for å håndtere og redusere konsekvensene av disse veiene, sier hun.

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

Les også: Konfirmasjonstiden: – Barn kaller hverandre «First Price» og «Hennes & Mauritz»-unger

Les også: «Klassesamfunnet er knapt tydeligere enn på flyturen. Også for barn»

Les også: Trond Giske: – Nei, det går jo ikke bra nok (+)

Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen