Spår nye protester i Latin-Amerika

- Brasil, Paraguay, Peru, Panama og Chile.

Lista over latinamerikanske land som kan vente seg store folkelige protester i løpet av 2014 er lang, ifølge Marta Lagos, leder av meningsmålingsinstituttet Latinobarómetro. Og lista kan fort bli enda lenger.

Det handler mer om enkeltsaker enn ideologi, som for eksempel motstanden mot fotball-VM i Brasil til sommeren, høyere billettpriser på bussen og prisøkning på universitetene i Chile. Men demonstrasjonene er først og fremst et tegn på høy vekst, høye forventninger og mer robuste demokratier, sier Lagos.

- Protestene er tegn på sterkere demokratier. Folk krever mer og føler at de ikke setter demokratiet i fare ved å ta til gatene. Derfor vil protestbølgene fortsette, sier Lagos til Dagsavisen.

Flere i gatene

Landene der Lagos forventer økte protester har alle opplevd relativt høy økonomisk vekst de siste årene. Men befolkningen er ikke fornøyd med omfordelingen.

- Mange ser rikdommen vokse rundt seg, men får ikke selv ta del i den. Protestene handler om folk som ser at kaka blir større, og som krever en større del til seg, sier Lagos.

Latinobarómetro kartlegger hvert år levekår og holdninger til demokrati og styresett i Latin-Amerika, en regionen som på 1970-tallet var preget av militærdiktaturer. At de demokratiske strømningene nå blomstrer, er derfor gode nyheter.

- Alle vil ha demokrati, sier Lagos og bruker Venezuela som eksempel: I det svært polariserte landet lover både myndighetene og opposisjonen demokrati. De har ulike forståelser av innholdet, men ønsket er sterkt fra begge sider.

Nye demokratier

De demokratiske holdningene blant Latin-Amerikas befolkning er i ferd med virkelig å slå rot, ifølge tallene til Lagos. For første gang siden meningsmålingene i Latinobarómetro startet for 16 år siden, er Latin-Amerika like fornøyd med sitt demokrati som europeerne. Det kan forklares med Europas økonomiske krise og manglende løsninger fra europeiske politikere, men er likevel verdt å trekke fram, mener Lagos. Hun ser en klar sammenheng med regionens økonomiske vekst og det at stadig flere latinamerikanere er fornøyde med egen livskvalitet.

Latin-Amerika har hatt høy økonomisk vekst de siste ti årene, og over 120 millioner mennesker har kommet seg ut av akutt fattigdom og nød. Likevel sliter store deler av befolkningen. En fjerdedel av de spurte sier de ikke har hatt nok å spise de siste 12 månedene. Tallet er høyest i Den dominikanske republikk, der over halvparten sier de har vært sultne det siste året.

- To verdener

- Det finnes to forskjellige Latin-Amerikaer, sier Lagos, som mener det er umulig å forsøke å forstå kontinentet som én region. Til det er virkelighetene for forskjellige, livene for ulike. Økonomisk ulikhet og fattigdom hindrer utviklingen av stabile og fungerende demokratier, mener Lagos.

I den vestlige verden er det bare Sør-Afrika som kan måle seg med Latin-Amerika når det kommer til økonomisk ulikhet. Den økte veksten i regionen har gjort folk mer oppmerksomme på ulikhetene, og det er derfor protestene først og fremst slår ut i land med relativt god økonomisk vekst. Bare 25 prosent av de spurte sier de synes fordelingen i landet de bor i er rettferdig.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no

Frykter ny økonomisk krise i Argentina

Argentinas president Christina Kirchner forsøker å berolige en bekymret befolkning. Men høy inflasjon, devaluering og lave valutareserver truer landets økonomi.

Argentinas president har devaluert pesoen nok en gang, og bekymrede argentinere husker landets dype økonomiske krise i 2001. Den gang ble store deler av middelklassen kastet ut i fattigdom. Argentinske medier rapporterte om folk som spiste katter for å stagge sulten.

Svartebørsmarkedet florerer, og usikkerheten blant landets innbyggere er stor. En rekke analytikere spår tøffe økonomiske tider i landet kjent for sin robuste middelklasse.

Chilenske Marta Lagos, leder av meningsmålingsinstituttet Latinobarometro, rister på hodet over nabolandets uforutsigbarhet.

– Det er umulig å spå om Argentina, landet er en gåte for oss alle. Argentina har hatt fire økonomiske kriser i min levetid! sier Lagos.

Hun sier det er mange tydelige tegn på et land med store økonomiske problemer.

– Det er nesten overraskende at krisen ikke har slått inn allerede. Alt peker i feil retning. Men Argentina kommer seg alltid på beina igjen, slår Lagos fast.