Sølvgutt på 118 kilo

Hvem: Eivind Henriksen (31)

Hva: Sleggekaster

Hvorfor: Sjokkerte i OL med tre norske rekorder i finalen i Tokyo. Det siste kastet på 81, 58 meter ga OL-sølv.

Gratulerer! Jeg må jo bare stille det klassiske spørsmålet: Hva føler du nå?

– Det føles fortsatt veldig bra! Det er sinnssykt stort.

OL-rusen har ikke lagt seg?

– Nei, jeg kom hjem for en uke siden, men tanken streifer meg fortsatt mange ganger om dagen, for å si det sånn. Dette er noe jeg har jobbet for i sinnssykt mange år.

Dagsavisens sportssjef skrev at forventningene til deg før OL var nesten null. Du har gått fra å være helt anonym til å bli hele Norges sølvgutt?

– Jeg har jo ikke vært anonym i friidrettsmiljøet, da. Men siden slegge ikke er en del av Diamond League, har det fått lite publisitet. Det er veldig gøy at folk får øynene opp for slegge.

Ja, det er jo, unnskyld meg, en litt rar øvelse. Hvordan i alle dager fant du ut at du skulle starte med det?

– Fatter'n var lengdehopper, og tok med meg og brødrene mine på friidrettsbanen. Når man er yngre prøver man alt, og det var i kastøvelsene at vi hevdet oss. Jeg og storebroren min har en litt annen kroppsbygning enn fatter'n.

Hvor stor er du egentlig?

– Jeg er 191 cm og 118 kilo, så i kastmiljøet er jeg ganske liten. Spesielt i forhold til diskokasterne.

Haha, liten, ja. Men når skjønte du at du kunne bli god?

– Jeg var elleve år første gang jeg prøvde slegge, og da kastet jeg en meter bak kretsrekorden. I neste konkurranse slo jeg den. Dessuten var jeg litt sen i puberteten, så i 13-14-årsalderen dro de andre guttene ifra, og knuste meg i diskos og kule. Men jeg fortsatte å slå rekorder i slegge.

Jeg leste at du blir kalt for Norges sterkeste ballettdanser?

– Haha, det er kult det. Jeg jobber mye med teknikk, så det ser veldig lett ut og går veldig smooth. Og da ser det nærmest ut som en ballettdans. Men det er 300 kilo drag i slegga, med en fart på 100 kilometer i timen. Det er mye kraft!

Hvor mange piruetter tar du før du kaster?

– Ja, vi kaller det rotasjoner, da. Jeg tar fire rotasjoner. Det er mest vanlig, men noen kaster med tre. Og så er det to til tre innledende sving, for å få opp farten.

Og noen sekunder etter at du har kastet, brøler du noe sinnssykt. Hvorfor?

– Vi sier litt på tull at vi skriker slegga litt lenger. Og så er det for å skremme konkurrentene litt.

Et psykologisk spill, altså?

– Ja. Det er for å vise at du kjenner at kastet var bra, og litt for show. Nå har det gått en uke og en dag siden OL-finalen, og jeg er fremdeles helt ødelagt i stemmen.

Men du, er det å være god i sleggekast overførbart til andre gjenstander?

– Jeg har jo blitt utfordret noen ganger. I «Alle mot 1» måtte jeg kaste vanlig slegge. Og jeg har kastet en støvsuger, en lysekrone og et strykejern i «Golden Goal», der programleder Henrik Elvestad kastet slegge.

Hvordan gikk det?

– Jeg knuste han, da.

Hva med for eksempel elsparkesykkel?

– Jeg tror jeg kan få de fleste gjenstander lenger enn alle i Norge.

Vi har noen faste spørsmål. Hvem var din barndomshelt?

– Koji Murofushi. En sleggekaster fra Japan, som tok OL-gull i 2004. Jeg konkurrerte faktisk mot han i VM i 2011, da han tok gull.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Huff, ingen av dem. Bøker har jeg aldri lest noe av, selv ikke på skolen.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være med den lille familien min.

Ja, du har jo nylig blitt pappa. Gratulerer med det, også! Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er litt egoistisk, det er sånn det blir som idrettsutøver.

Det har ikke blitt så mange våkenetter med sønnen din?

– Nei, jeg har fått lov til å sove på eget rom i oppkjøringen til OL. Jeg må bare hylle samboeren min for den jobben hun har gjort.

Hva ville du gått i demonstrasjonstog for eller imot?

– Kanskje for å få slegge inn i Diamond League.

Hadde det blitt et stort tog?

– Alle sleggekastere i Norge hadde nok blitt med på det.

Er det egentlig noen andre sleggekastere på ditt nivå i Norge?

– Det er en fra Gloppen. Thomas Mardal. Han har kastet 76 meter nå. Det betyr at jeg ikke kan ha en dårlig dag på jobben hvis han har en god en.

Hilde Unosen

Journalist