- Slutt å bla opp for oljen, Lien

- Slutt å bla opp for oljen, Lien

OLJEBORING: Venstre vil bråbremse statens subsidiering av den kostbare oljeletingen til oljeselskapene. - Dette skal på forhandlingsbordet, sier Ola Elvestuen.

n Sofie Prestegård

- Det er ikke riktig at staten skal ta nærmest all risiko for oljeselskapenes virksomhet, mener Ola Elvestuen, nestleder i Venstre og leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

I dag er det staten, altså skattebetalerne, som tar 78 prosent av regningen for norske selskapers oljeleting, før de tjener penger. Den unike norske ordningen gjør det altså mulig for et oljeselskap med letekostnader på 100 millioner kroner å kreve staten for 78 millioner kroner i refusjon.

For 2012 utgjorde dette beløpet 11,7 milliarder kroner, fordelt på 43 selskaper. 2013 tallene er ikke klare ennå.

Når selskapene begynner å tjene penger, skatter de imidlertid 78 prosent av overskuddet til den norske stat. Det gjør de fordi oljevirksomhet er ansett som unormalt lønnsomt.

Kostbar sponsing

Det bildet er i ferd med å endre seg. Analytikerne advarer om lavere oljepriser og kostnadsnivået i oljebransjen har skutt i taket.

- Det er ikke lenger en logisk begrunnelse for at staten skal ta tilnærmet all risiko i den situasjonen vi er i nå, der man heller ikke henter opp det en finner fordi det ikke er lønnsomt, sier Elvestuen.

Mye av oljeletingen i Norge vil i framtida foregå i Arktis. Her er også leteforholdene mer krevende og mer kostbar. Statoil har selv opplyst at funn i Barentshavet må være av en betydelig størrelse for at de skal være kommersielt lønnsomme. Det fordi så lite infrastruktur er på plass.

- Det koster ca. 800 millioner kroner per letebrønn i Barentshavet, opplyser Jon Marsh Duesund, prosjektleder i det uavhengige analyse- og rådgivningsselskap Rystad Energy. Det er godt over 800 norske sykehjemsplasser - bare i én brønn.

Lien uenig

Nøyaktig hvor mye mindre av regningen staten skal ta, vil ikke Elvestuen si bastant.

- Men det er viktig at vi nå går inn i diskusjonen, og dette er et tema som blir en del av forhandlingene med regjeringen i høst, sier han.

Det kan bli tøffe tak, fordi olje- og energiminister Tord Lien (Frp) er ikke enig i Elvestuens vurdering.

- Leterefusjonen er ikke en subsidie, men et tiltak for å likestille aktører og øke mangfold og konkurranse på sokkelen. Refusjonsordningen har fungert etter hensikten, og har bidratt til et viktig mangfold av selskaper på norsk sokkel, sier Lien.

Han viser til at all bedriftsbeskatning i Norge - både på land og på sokkelen - er basert på at det er overskuddet av virksomheten som skattlegges. Det betyr at kostnadene kan trekkes fra før skatten er beregnet.

- Å nekte oljeselskaper refusjon for letekostnader vil være som å nekte en kjøpmann å trekke fra kostnaden for varene hun har kjøpt inn, sier Lien.

Forhandling om Iskanten

Økt petroleumsvirksomhet i arktiske områder er spesielt omstridt også grunnet miljøhensyn. Arktis er et av de mest sårbare områdene i verden, en biologisk hotspot og ynglested for noen av våre mest utrydningstruede arter. Akkurat hvor iskanten går varierer fra måned til måned, og er også et politisk konfliktområde. Det står i samarbeidsavtalen mellom Venstre, KrF, Høyre og Frp at det ikke skal iverksettes petroleumsvirksomhet ved iskanten. Nå må de bli enig om hvor den går.

- Lien har ikke gjort noe galt her ennå, men han er forpliktet til å sette seg ned sammen med de andre partene i samarbeidsavtalen, og definere hvor den grensa skal gå, sier Elvestuen.

sofie.prestegard@dagsavisen.no

«Det er ikke riktig at staten skal ta nærmest all risiko for oljeselskapenes virksomhet.»

Ola Elvestuen, 
nestleder i Venstre

Olje og gass i Arktis

Olje og gass 
i Arktis

Mer enn 5 prosent av verdens kjente oljeressurser og over 20 prosent av verdens gassressurser er i Arktis.

Den kraftige reduksjonen av havis har ført til en økt tilgang til spesielt olje og gass.

Statoil var fram til 2011 nesten enerådende i Barentshavet, men etter storfunnet på Johan Castberg-feltet har en rekke andre selskaper meldt sin interesse.

Det er i dag nærmere 40 aktører inne i Barentshavet som leter etter eller produserer petroleum.

Statoil har drevet med leting i Barentshavet siden 1980 da det ble åpnet for oljevirksomhet der.

Kilde: NTB, Statoil, Oljedirektoratet