Slummen som ble endestasjon for norske sjøfolk

Kampengutten Anton Andresen fortalte til innsamlingen av Arbeiderminner i 1962 om det dramatiske søket etter storebroren Karl, som reiste til USA i 1904. Karl hadde gått arbeidsløs to-tre år slik som mange andre etter Kristianiakrakket i 1899, men lærte seg engelsk i en studiegruppe hos Kristelig Forening for Unge Menn i Møllergata. Det burde gjort ham rustet til et godt liv over Atlanteren, men slik skulle det ikke gå:

«Han skrev hjem de første år, men så ble all forbindelse brutt og tross gjentagne ettersøkelser gjennom Frelsesarmeen har vi intet hørt fra ham, så vi vet ikke om han lever eller er død ... Det siste vi hørte om ham var fra en hjemvendt norsk-amerikaner som hadde sett ham i ørkenen Zur – et av de verste slumkvarterer i New York, hvor han skulle ha opptrådt som nattmisjonær ... Mange gjorde det bra dertil, men mange, mange dukket under i den harde kampen for tilværelsen der, og dem hørte man ikke noe mer fra. Blant dem var altså min eldste bror».

Dårlige kår