Slik vil Espen Barth Eide løse plastkrisa

Eide er nå på plass i Nairobi i Kenya, som president for FNs femte miljøforsamling. Ett at målene med toppmøtet er å legge forhandlingsgrunnlaget for en internasjonal plastavtale, for å få bukt med den økende plastforurensningen.

Eide har tidligere uttalt at «vår klare ambisjon er å sikre at verden får en global plastavtale». På flyet til Nairobi tok Eide seg tid til å svare på noen spørsmål fra Dagsavisen om hans ambisjoner for denne avtalen.

– Avtale som forplikter

– Hva vil Norge argumentere for i forhandlingene om en global plastavtale?

– Norge ønsker en avtale som forplikter land til å redusere og hindre plastforurensning, svarer Eide.

En slik forpliktende avtale er i tråd med hva både WWF Verdens naturfond, og Forum for Utvikling og Miljø ønsker, som tidligere omtalt i Dagsavisen.

– Vi ønsker at avtalen blant annet skal bidra til økt bruk av resirkulert plast. Vi ønsker også at det kan stilles krav til ombruk og materialgjenvinning for plastprodukter som settes på markedet, utdyper Eide.

– Vi trenger bærekraftige plastprodukter som kan resirkuleres og bli til nye plastprodukter. Vi må også bygge og bedre avfallshåndteringen i mange land, fortsetter han.

– Nå jobber vi for å sikre oss et mandat for forhandlingene. Det er mye jobb som gjenstår før en avtale er på plass.

Eirik Lindebjerg, som leder WWFs internasjonale politiske arbeid mot plastforsøpling, opplyser at det vil ta to år fra forhandlingsmandatet foreligger til forhandlingene blir avsluttet og det endelige innholdet i plastavtalen er spikret.

– Svært ulike utfordringer

– Kan forbud mot unødvendig plast også være et aktuelt tiltak i en slik avtale?

– Avtalen bør bistå land som ønsker å føre en ambisiøs plastpolitikk. Det mener vi fra norsk side. Vi skal utvikle bedre kunnskap om hva slags type plastprodukter som bør kunne være på markedet framover, svarer Eide.

– Hva med påbud om panteordninger for plastflasker og annen plastemballasje?

– Utfordringene knyttet til plastforurensning er svært ulike i ulike land og regioner. Vi tror at landene selv må finne gode løsninger. Panteordning for plastflasker er en ordning vi har gode erfaringer med i Norge. Denne fikk bransjen i Norge på plass som svar på at norske myndigheter innførte avgift på drikkevareemballasje. Dette kan land lære av, svarer Eide.

– Samtidig kan det være krevende for mange land å få på plass gode innsamlingssystemer, tilføyer han.

– Generelt utgjør plastemballasje en stor andel av plastavfallet – og dette må adresseres i en global avtale.

Innsamlingsgraden for drikkevareflasker og -bokser har de seneste årene vært på over 95 prosent i Norge, ifølge Infinitum som har ansvaret for panteordningen.

Støtter FNs miljøprogram

– Du har tidligere uttalt at «Vi har nå mulighet til å vise verdenssamfunnet at vi tar utfordringene knyttet til plastforurensning på alvor. Produsentansvar er ett av svarene.» Hvordan bør et slikt produsentansvar fungere?

– Som nevnt tenker vi at avtalen blant annet kan stille overordnede krav til bærekraftige plastprodukter. Vi ser for oss at produsentansvar kan være en måte å gjennomføre dette på, svarer Eide.

– Skal en global plastavtale være like forpliktende for alle land, eller bør det stilles andre og mindre ambisiøse krav til utviklingsland?

– Vi ønsker at alle land skal ha like forpliktelser. Det skal være rom for fleksibilitet til å gjennomføre tiltak nasjonalt. Land bør kunne få støtte til å følge opp de grep og den politikk avtalen krever.

– Vil Norge bidra til at en plastavtale blir fulgt opp av andre land, for eksempel med penger?

– Norge bidrar allerede med midler til arbeid rettet mot plastforsøpling og plastforurensing, gjennom støtte til blant annet FNs miljøprogram og ulike frivillige organisasjoner, påpeker Eide.

– Pengene går til land der problemene er størst, som folkerike land i Asia og i Afrika.

– Er det gitt at forhandlingene ender med et global forpliktende plastavtale, eller er det noe som kan tilsi at det ikke blir enighet om dette?

– Norge ønsker en global avtale som skal være rettslig bindende. Det er dette vi jobber for å få til på sikt, svarer Eide.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Tor Sandberg

Journalist i Dagsavisen