Slik unngår du arvekonflikten: – Dette må foreldrene ta innover seg

– De fleste jeg snakker med hadde aldri trodd de kunne havne i en slik situasjon.

Det sier advokat og partner i Bull & Advokatfirma, Anne-Sofie Rolfsjord. Hun er spesialist på saker innenfor arv, skifte og økonomisk familierett. Ifølge henne kunne mange arvekonflikter vært unngått med god planlegging.

En undersøkelse utført av NRK i 2022 viser at en av tre nordmenn har opplevd at de selv eller andre i familien har mistet kontakt på grunn av vonde arveoppgjør. 43 prosent oppga at de er bekymret for at arv vil føre til problemer for familien.

– Mange tenker at de burde se på arvefordelingen og rydde opp i forkant. Samtidig synes nok de fleste at det er utfordrende å ta tak i det, og at det er enklere å la barna håndtere dette når arven skal fordeles. Det er jo en menneskelig reaksjon å utsette vanskelige prosesser, sier Rolfsjord.

Sammen med programleder Siri Kristiansen, hjalp Rolfsjord fem familier med arveoppgjøret i NRK-serien Arveoppgjøret i fjor.

Om du utsetter å ta stilling til arven din kan det føre til problemer for de som sitter igjen etter deg.

Sorg og søskensjalusi

De fleste familier kan oppleve konflikter rund arv, uavhengig av hvor stor formue som etterlates, ifølge Rolfsjord. Men hva er det som gjør at vi krangler så mye om nettopp arv?

Psykologspesialist Annicken Martinez Aasen peker på følelsen av favorisering og søskenrivalisering som bakgrunnen for konflikt.

– Så føler du at favorittsøskenet blir favorisert i arveoppgjøret også, det kan være sårt, sa Aasen til Aftenposten.

Ifølge Aasen kan også ting bli et symbol på den som har gått bort.

– Ting blir et tegn på båndet som eksisterte, og et forsøk på å beholde den som er borte, litt lenger, sier hun til avisen.

Derfor kan familiemedlemmer henge seg mye opp i én ting som kanskje kan virke urimelig for resten av familien.

Kan man bli gjort arveløs?

Gjennom noen få grep kan du potensielt sikre at arveoppgjøret ikke fører til vonde familiekonflikter.

– Det første man burde gjøre er å sette seg inn i hva som skal skje med formuen og eiendommen din etter din bortgang. Om du ikke har testament, er det arveloven som avgjør, forteller Rolfsjord.

Det er heller ikke gitt at alle ønskene dine rundt egen arv kan bli tatt hensyn til. Arveloven gir nemlig visse lovpålagte føringer for alle arveoppgjør, også om man skriver testament.

Ifølge norsk lov har alle barn rett på arv etter foreldrene sine, dermed kan ingen barn bli gjort arveløse etter foreldrenes bortgang, verken i testament eller gjennom arveloven.

Den såkalte pliktdelsarven betyr at barna har krav på 2/3 av din totale formue, men ved større formuer kan det være aktuelt å begrense pliktdelsarven ned til 15G til hvert barn, altså 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden. I dag vil det si rundt 1,7 millioner kroner per barn. Dersom man ikke har opprettet testament, bestemmer arveloven at arven deles likt mellom alle barna.

Når avdøde etterlater seg en gjenlevende ektefelle, har de rett til å sitte med midler som er felleseie uskiftet. Så lenge de ikke sitter i uskifte, kan foreldrene dine forvalte sin egen formue fritt så lenge de lever. Om de velger å bruke opp den potensielle arven på andre formål, som veldedighet, før de dør, står de fritt til det. Sånn sett kan man bli gjort arveløs i forkant av et potensielt arveoppgjør. Man har kun krav på arv basert på foreldrenes formue på selve dødsfalltidspunktet.

En ektefelle har også krav på ektefellearv. Når man har barn vil ektefellen ha krav på én til en fjerdedel av formuen, og har uansett et minstekrav på 4G, altså fire ganger grunnbeløpet i folketrygden. Per 1. mai 2023 tilsvarer 1G 118.620 kroner.

Testament kan skape mer usikkerhet

Ifølge en undersøkelse gjort av Ipsos for DNB i år skriver kun 15 prosent av nordmenn testament. Men et testament kan også skape grobunn for konflikt og uenighet blant arvingene.

– Innimellom ser vi at testamentet er opprettet for sent. Noen venter så lenge at de kan være så kognitivt svekket at de ikke forstår hva testamentet innebærer, sier Rolfsjord.

Hun forteller at noen testamenter fører til mer usikkerhet i oppgjøret og istedenfor å virke klargjørende bare skaper flere tvistepunkter.

– Det er viktig at testamentet er tydelig formulert, og at man innholdsmessig holder seg innenfor lovens krav – for eksempel har barn krav på pliktdelsarv og ektefeller krav på ektefellearv.

Etter norsk lov må også testament opprettes på en spesiell måte for å være gyldig. Testamentet må være skriftlig og signeres og deretter bevitnes av to vitner. Vitnene trenger ikke se innholdet i testamentet, men må vite at dokumentet er et testament. Det skal ikke være noe usikkerhet om at det er testator, altså den som signerer testamentet, som har skrevet det.

Hyttekrangel

Ifølge tall fra SSB er det 448.805 hytter og andre fritidsbygg i Norge. Dagsavisen har tidligere skrevet om hvordan Hytte-Norge er på vei inn i et generasjonsskifte. Flere enn halvparten av hyttene eies i dag av personer over 60 år, og ifølge Norsk Hyttelag vil over 100.000 hytter skifte eier de neste 10 til 20 årene.

Om man har et ønske om å beholde familiehytta i familien, er det viktig at man sikrer en ryddig og gyldig overføring til arvinger, ifølge Rolfsjord.

– En annen utfordring er at eiendomsprisene har steget mye de siste årene, særlig for hyttetomter som ligger nærme sjøen. Om arvingene ikke har råd til å kjøpe hverandre ut av disse hyttetomtene, kan resultatet bli at arvingene må selge hytta.

– Dette må foreldrene ta innover seg. Om de ønsker å beholde hytta i familien må man overføre den mens man fortsatt er i live, sier Rolfsjord.

Hun har også opplevd at sameie av hytter mellom søsken kan føre til konflikt.

– Sameierne kan for eksempel bli uenige om hvor mye tid og penger man vil bruke på å oppgradere og vedlikeholde en hytte. Det kan også oppstå enighet om når de ulike sameierne kan bruke hytta, sier hun.

Hun anbefaler foreldre som vurderer å overføre hytta til alle barna sine gjennom et sameie om å tenke seg om både to og tre ganger. Hvis man velger en sameieløsning, bør det inngås en sameieavtale.

Gaver skaper de største utfordringene

Har du gitt en bunad, smykker, bilder eller møbler til arvingene dine i gave? Eller har du hjulpet noen av barna dine mer økonomisk enn andre? Da burde du være tydelig å om dette er en del av arven deres eller ikke.

– Mange foreldre gir gaver og arveforskudd til barna sine mens de lever Dette kan enten skje ved større engangsoverføringer eller løpende overføringer. Om du tenker tidligere gaveutdelinger skal være en del av arven deres, må du etter arveloven sørge for at du opplyser om dette når du gir gaven. Om du ikke informerer om dette kan du heller ikke kreve at gaven avkortes i arven, forteller Rolfsjord.

Om du gir gaver og arveforskudd til barna dine burde du skrive ned hva du gir, og hvorvidt denne gaven skal trekkes fra på det endelige arveoppgjøret, ifølge Rolfsjord.

Uklarhet i hvordan en gave skal tolkes i arveoppgjøret kan også føre til krangel.

– Om du for eksempel gir et av barna dine en hytte, som er verdt tre millioner kroner når du gir den, men fem millioner kroner når du dør, må det spesifiseres hvilken av summene som skal trekkes fra arven til vedkommende, sier hun.

Hvis du ikke spesifiserer vil det bli verdien på gavetidspunktet som blir lagt til grunn.

Hold styr på hva du får

Som arvtaker er det lite du kan gjøre for å endre utfallet av et eventuelt arveoppgjør. Det beste man kan gjøre er å holde styr på det du får av foreldrene dine før de går bort. Om du har arvet en bunad av foreldre eller besteforeldre som fortsatt lever burde du altså avklare om dette er en del av arven, eller skal holdes utenfor det, ifølge Rolfsjord.

NRKs undersøkelse viste at frykten for å framstå som grisk eller skape dårlig stemning er noen av grunnen til at nordmenn ikke vil snakke om arv.

– For de fleste sitter det langt inn å skulle snakke med foreldrene sine om arv og det om skjer etter foreldrene går bort. Samtidig kan man unngå mange vanskelig konflikter med å være åpne med hverandre om potensielle problemer tidlig, så man får løst opp i det mens alle fortsatt er i live, sier hun.

Bunad og sølvtøy skaper også splid

De mindre spørsmålene rundt hvem som skal arve bunader og sølvtøy kan også skape konflikt, men er sjeldent så økonomisk utslagsgivende at familiemedlemmer går til retten med det.

– Bunader er et godt eksempel på hvordan ting med affeksjonsverdi kan skape store problemer. For eksempel vil en familiebunad som har vært i slekta i mange generasjoner ikke nødvendigvis være verdt mye i kroner og øre, men kan ha en stor affeksjonsverdi, sier Rolfsjord.

Hun mener bunader er et klassisk eksempel på noe man burde fordele i et testament.

– Det skaper kanskje litt sure miner der og da, men da er det ikke tvil om hva arvelater ønsket og man slipper lange prosesser, sier hun.

Hun tror mange konflikter kan unngås med god planlegging.

– Om man er litt føre var om ulike problemstillinger rundt sin egen arv og oppretter et ryddig, oppdatert og forståelig testament kan mye være løst, avslutter Rolfsjord.

Flere har havnet i konflikt om nettopp bunad og arv. Avisen Varden skrev i 2015 at i mange familier i Telemark hadde striden om avdøde mors bunad blitt advokatmat.