Slik svarer ordfører Tore O. Hansen om Høyres nedtur

Ble ordfører Tore Opdal Hansen for mektig og maktglad?, spør Asbjørn Ludvik Stavem i et innlegg i Dagsavisen Fremtiden der han tar for seg Drammen Høyres utvikling sett i lys av valgnederlaget i september, da Monica Myrvold Berg og Arbeiderpartiet kom i posisjon til å ta over ordførerkjedet i stedet for Hansens etterfølger som førstekandidat, Fredrik A. Haaning.

– Etter tre perioder med Høyre og Tore Opdal Hansen i ordførerstolen kommer motbakkene. Ved valget i 2015 bekreftes nedturen og Høyre mister oppslutning. Et nytt varsel kommer ved stortingsvalget i 2017. Tilbakegangen fortsetter. I denne siste perioden kommer flere saker på rekke og rad med negative fortegn. Nå er perioden med omdømmebygging snudd til omdømmenedbygging, skriver Stavem, tidligere seniorrådgiver i KS og forfatter av boka «Kommunesammenslåinger – Roller Retning Verdier Identitet», som kom på Kommuneforlaget i 2016.

Stavem trekker fram spesielt tre saker han mener har vært ødeleggende for Høyre, aller mest i den siste av Hansens fire ordførerperioder: Marienlystsaken, korrupsjonssaken og håndteringen av at Sande valgte bort Drammen etter de innledende rundene for å lage en ny storkommune etter kommunereformen.

– Glemmer Ap-nedgang og bommotstand

Ordfører i Drammen Tore O. Hansen er kanskje ikke overraskende langt fra imponert over analysen, som han mener inneholder flere feil og mangler.

– Stavem tar opp mye han rett og slett ikke har rett i. Jeg sitter heller ikke med fasiten. Når man analyserer valg er det viktig å ikke blande stortings- og kommunevalg, slik han gjør. Og er det et sted dette bør ses på isolert så er det i Drammen, fordi Høyre tradisjonelt har stått ganske sterkt ved lokalvalg, sier Hansen til Dagsavisen Fremtiden, og illustrerer med at Høyre har styrt byen i ni av de ti siste periodene. Han legger også til at Arbeiderpartiet hadde en tilbakegang med nær 7 prosent.

– Så noe rop om at Ap skulle overta, var ikke kommunevalget. Buskerudbypakke 2- motstanden bidro til at det ble en egen liste som fikk nær åtte prosent av velgerne. Det faktum har selvfølgelig hatt betydning for valget, større enn flere av de «årsakene» som trekkes frem, sier Hansen.

– Fikk rett om Sande

Han tar for seg en etter en av Stavems tre ankepunkter, og starter med kritikken av den politiske håndteringen Hansens Drammen viste da Sande valgte å se sørover. «I møte med ordfører i Drammen var det trusler om utestengelse fra regionale samarbeidstiltak, hvis Sande kommune valgte å gå til Holmestrand. Trusler er ikke tillitsskapende», skriver Stavem, som også tidligere har stilt spørsmålstegn ved om Sande virkelig hadde interesse av å gå til Holmestrand.

– Det jeg sa, var at går man inn i en annen kommune, må man ta hensyn til hva som er der fra før. Det var ikke ment som en trussel, men en konstatering av fakta. Det er interessant i dag å se at Sande aktivt melder seg ut av ulike interkommunale samarbeid i Drammensregionen, som en naturlig konsekvens av valget de tok, sier Hansen og viser til renovasjonstjenester og brannvesen som eksempler.

Hansen sier Drammen og kommunene rundt var veldig tidlig ute med å starte arbeidet med å lage en plattform som grunnlag for kommunesammenslåing, en plattform han mener sto seg så godt at den ble stående også etter at Røyken, Hurum, Øvre Eiker, Lier og altså Sande valgte å ikke bli del av den nye storkommunen Drammen, men hvor noen valgte andre samarbeidsretninger.

– I dette samarbeidet la jeg merke til at Drammen fikk karakteristikken «raus storebror», vi var inkluderende og hadde et bredt samarbeid. Vi skal ha respekt for at noen valgte å gå andre veier, men en realitetsorientering er som regel smart å ha. Det som skjer i dag, viser at det jeg pekte på var rett, sier Hansen.

Marienlyst – en veldig tuklete sak

Den svært omdiskuterte Marienlyst-utbyggingen som etter år med oppslag om hemmelighold, folkeaksjoner, fakkeltog og et sprengt styringssamarbeid med Venstre til slutt rant ut i sanden, er et annet av punktene Stavem klistrer til Hansen og Drammen Høyres utforbakke. Igjen er Hansen bare delvis enig i at det kan forklare årets velgersvikt.

– Ved kommunevalget i 2015 burde vi hatt høyere oppslutning i Drammen enn det vi fikk. Spesielt to saker bidro til det, den ene var Marienlyst og den andre var søndagsåpne butikker. Jeg har ikke problemer med å se at det har vært en veldig tuklete sak som skapte stort engasjement og var noe som mange hadde følelser knyttet til, sier Hansen.

Tar du selvkritikk?

– Ønsket vårt om en nasjonalhall for håndball, delvis utbygging på det gamle friidrettsanlegget og etablering av et topp moderne ett på Berskaug ble tatt godt imot av idretten. Men det skapte også veldig stor motstand i bymiljøet, og saken ble veldig polarisert. De av Høyres velgere som var uenig med oss, markerte det ved valget i '15 der vi fikk noen prosent lavere oppslutning enn jeg mener vi skulle hatt. Men dette var ikke en sak ved valget i 2019, selv om ettervirkningene var der. Selvkritikk skal en bestandig være åpen for, for det lærer vi av.

Men du ser at den politisk sett var skadelig, ikke minst polariseringen den skapte?

– Jeg er ikke enig at den var så viktig for nedturen. Men når man sitter med fasit, er det ikke vanskelig å se at vi burde hatt en annen prosess på nasjonalhall for håndball på Marienlyst enn den vi hadde – om håpet var å få et annet resultat.

Korrupsjon

– Den er også feil, sier Hansen om korrupsjonssaken, som Stavem viser til som den verste og mest omdømmeødeleggende for Drammen, ettersom den ble en gjenganger i media også nasjonalt. «Når «delikate» saker forsøkes hemmeligholdt - av politisk ledelse - overfor innbyggerne (...) er det en tillitssak mellom oss som skal velge og de som blir valgt», skriver Stavem.

Hansen viser til rapporten fra Buskerud kommunerevisjon som har belyst den politiske håndteringen av saken, og framholder at det der er bystyret som kollegialt organ som er den folkevalgt-instansen som får kritiske merknader.

– Vi hadde alle fått tilbakemeldinger fra drammenssamfunnet på at vi hadde en byggesaksavdeling som ikke leverte godt nok. Nettopp bekymringer som alle partier hadde fått meldinger om, bidro til at formannskapet ba om å få en gjennomgang av rådmannen rundt byggesak. Der ble det orientert om hva som var gjort, hva man jobbet med og hva man skulle gjøre. Vi hadde ingen grunn til å tro noe annet enn at dette var tatt tak i. Derfor ble Deloitte-rapporten så overraskende negativ, for vi hadde trodd at tingenes tilstand var langt bedre – på bakgrunn av informasjonen vi hadde fått I gjennomgangene som kommunerevisjonen og kontrollutvalget foretok, fikk bystyret litt kritikk. Samtidig viste de at det ikke kan rettes kritikk mot formannskapet som planutvalg, eller meg som ordfører, sier Hansen.

Han erkjenner samtidig at rapporter om faktiske forhold og hva som er oppfatningen ute blant folk flest er to forskjellige ting.

– Når mediene kan avdekke svært kritikkverdige og graverende forhold i en kommune, er det klart det reises mange spørsmål, også ved politisk ledelse – uavhengig av fordeling av skyld og ansvar. Det er helt naturlig.

Så på dette punktet er du likevel enig at det har virket inn?

– Jeg er enig at en så sterk sak virker inn. Folk setter seg ikke nødvendigvis inn i nyansene, de tenker at når man har noe sånt i en kommune, så er det noe veldig feil. Og da peker man på administrativ og politisk ledelse.

Ikke et drammensfenomen

Men hvordan forklarer du selv Høyres svekkelse?

– Høyre har hatt tilbakegang over det ganske land, også i sterke Høyre-kommuner. Arbeiderpartiet har også hatt en solid tilbakegang. At vi i Høyre sitter igjen med noe sånt som 40 ordførere er ikke noe drammensfenomen, bildet er nasjonalt.

Om resultatet i Drammen, utdyper den nyslåtte fylkespolitikeren i Viken:

– Når jeg ikke var kandidat ved dette kommunevalget, noe jeg sa fra om halvannet år i forkant, tror jeg velgerne tar stilling til de politiske kandidatene og sakene partiet går til valg på, og ikke på dem som ikke er en del av det. Oppslutningen om partiet var også to prosent høyere ved fylkesvalget enn ved kommunevalget. Generelt er det også slik at har et parti ordføreren, har man automatisk et «ordførertillegg», mens når en sittende ordfører gir seg, så stiller de nye kandidatene mer jevnt, uavhengig av parti.

Den gangen jeg satt i Høyres hovedorganisasjon og jobbet med valgkamp, sa vi til våre kandidater ute i kommunene at den beste muligheten å vinne på, var når sittende Ap-ordførere ga seg.