Skyt Freya! Eller bare få litt perspektiv på dyrevelferd?

Hvem: Per Espen Fjeld (63)

Hva: Biolog

Hvorfor: Skrev kronikk om å skyte kjendishvalrossen Freya

Hva er hovedessensen og budskapet med kronikken din?

– Det er at vi har en litt lei tendens til å henge oss opp i individer og få masse engasjement og følelser for det. Også glemmer vi at det å faktisk ta vare på natur og dyreliv dreier seg om helt andre ting. For hvalrossens del, så finnes de i Arktis, og det er der vi må ta vare på hvalrossen. Folk bruker mye tid og krefter på Freya, men det er ingen som kommenterer at vi samtidig utlyser 28 letelisenser i kysten for oljeboring. Det er en dramatisk sak for dyrelivet i Arktis, men ingen løfter et øyelokk! Så blir man helt i harnisk over en enkelt hvalross som, i realiteten, har null betydning for hvalross-bestanden i verden. Det er hovedessensen.

Er du glad i dyr?

– Voldsomt! Det er det som har vært livet mitt siden jeg var fem år gammel. Det jeg har utdannet meg som og jobbet med. Hele livet har dreid seg om det. Så ja.

Men kan ikke et enkelt dyreindivid være veien til bevissthet rundt dyrevelferd og miljøproblemer på et større plan?

– Det er et veldig godt poeng, og det har vi diskutert mye i mine fagmiljøer gjennom mange år. Men jeg ser at det ikke virker sånn. Etter at jeg skrev denne kronikken, og nettopp påpekte det at vi må bry oss om de virkelige problemene for alle hvalrossene, så er det ingen som følger det opp. Det dreier seg bare om den «stakkaren» inni fjorden. Man klarer ikke å fri seg fra den individ-saken. Det er noe underlig med det, at vi mennesker blir fanget av det jeg kaller «bambieffekten».

Hvordan mener du at man skal få folk til å bli mer bevisste da?

– Det er nok mange veier til det. Jeg tror det må informasjon på informasjon på informasjon og veiledning. Jeg ser at det er endringer i ting. For ti, tjue, tretti år tilbake så var det veldig få som trodde på klimaendringer, eller at det var reelt. Nå er det stadig flere og flere som mener det. Det er vel å få fram faktakunnskap. Folk må forstå alvoret i en del av de tingene vi gjør. Dyr og dyrebestander forsvinner i et rasende tempo fordi vi bruker opp de områdene de skal leve i. Det glemmer man. Disse som sitter å skal ta vare på Freya, jeg vet ikke om de også passer på i sin hverdag at de gjør ting som bidrar til mindre klimautslipp. Det blir et veldig underlig fokus.

Du skriver i kronikken din at miljødirektoratet dreper mengder av dyr fordi de er til bry for mennesker, mener du det er riktig å drepe alle disse dyrene?

– Det var bare for å illustrere hvor ulikt ting gjøres, bare for å påpeke paradokset. Når fiskeridirektoratet sier at det er helt uaktuelt å avlive den før det står om liv og helse, så er det et annet direktorat som sier at vi graver opp og dreper jerveunger, som ikke har gjort annet enn å ligge i hi og patte melk. Vi skyter ulver som er på feil sted. Det er den forskjellen jeg er opptatt av, ikke forsvare at vi skyter enhver ulv.

– Jeg er ikke enig i alt det, nødvendigvis. Men jeg ser at det er nødvendig at vi faktisk har en forvaltning som balanserer det at vi skal ha plass i dette landet og at dyrene skal ha plass. Men jeg mener faktisk at akkurat tilfellet Freya, så ser jeg at det er ikke noe vei utenom. På et eller annet tidspunkt så må den vekk. Hvor mange båter tåler vi ødelagt?

Har du fått mye kritikk i innboks?

– Jeg leser ikke kommentarfelt i aviser, men jeg fikk telefoner fra en avis i Telemark at det lå drapstrusler på meg. Det har jeg også fått på min Facebook-side. Det er noen nett-troll som går over en strek, rett og slett. Men hovedmengden jeg har fått inn på mine kanaler er positive. Jeg har fått en stor mengde positive responser om at det endelig er noen som sier ifra og kaller en spade for spade, og setter søkelys på det i en faglig sammenheng. Jeg var jo forberedt på alt og jeg har ikke mistet et minutt nattesøvn.

Så over til de faste spørsmålene, hva gjør det lykkelig?

– Hvor lang betenkningstid har jeg? Det er egentlig veldig greit å svare på. Det er når jeg ser at barna mine finner en vei i livet som gir de mening og som gir deres liv innhold.

Og hvem ville du helst stått fast i heisen med?

Jeg kan ikke si kona mi for hun har litt heisskrekk. Ellers ville det vært naturlig. Tja. Jeg vet ikke noe navn men kanskje den øverste ansvarlige i fiskeridirektoratet. Da kunne vi hatt en ganske interessant prat om forvaltning av marine pattedyr.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen