Sky pike

«Oi, oi oi! Er det fotoshoot på gang? Kan jeg bli med bildet, eller?»

En ung mann kommer trillende med barnevogn og bråstopper foran det hvite stakittgjerdet som rammer inn hagen til Ingeborg Arvola. Han smiler bredt. Innenfor gjerdet i hjørnet av hagen sitter forfatteren selv. Hun har nettopp fortalt at hun har lagt steinhellene helt på egen hånd, med dårlig skjult stolthet i stemmen. Det er den mest solrike delen av den lille forhagen. Men nå er det store smilet forsvunnet som dugg for sola, Arvola er synlig ukomfortabel, og det ser ut som hun aller helst vil forsvinne langt inn i den grønne tujahekken. Heldigvis triller naboen raskt videre.

– Det der! Det er akkurat det jeg hater. Nå kommer naboene til å snakke om at hun forfatteren har fått seg egen fotograf og greier. Sitter her ute i hagen sin og poserer midt på lyse dagen. Noe så pinlig.