Skal fortelle om mobbingen på hjemmebane: – Dette er ingen hevntokt

Hvem: Tore Petterson (41)

Hva: TV-personlighet, foredragsholder og sanger fra Lier.

Hvorfor: Kommer til Lier Kulturscene med sitt foredrag «Det er en gave å være annerledes»

Kan du fortelle litt om hva du snakker om i foredraget?

– Jeg tar utgangspunkt i min egen mobbehistorie, som mer og mer blir mine mobberes historie. Det er flere i min situasjon, som ikke hadde det så godt. Og hvordan mitt liv kunne vært bedre hvis mine voksenpersoner hadde gjort det de burde.

– Dette blir spesielt spennende, siden jeg nå er på hjemmebane. De som var yngre enn meg så opp til meg, og de som var eldre mobba meg. Det var ikke alle som fikk med seg at jeg fikk juling, og jeg fikk et verneskjold etter hvert. Men jeg tar ingen – dette er ingen hevntokt

Hva er tilbakemeldingene du har fått?

– Jeg har fått superfine tilbakemeldinger, og det er derfor jeg vil fortsette. Jeg kan gjøre en forskjell, gi unge et håp, og jeg tar kanskje et oppgjør med samfunnet vårt. Jeg kommer ikke med noen svar, men prøver å sette i gang hodene på folk.

Finnes det en historie eller en tilbakemelding som har brent seg fast, og som du kan dele?

– Det er mange. En av de sterkeste var en jente som gråt og gråt og var så fortvila, for skolen hadde sagt at trivsel var elevens eget ansvar. Det var venninnen hennes som tok kontakt med meg. Jeg sa at hun måtte finne sin heiagjeng, noen som er på din side og som du stoler på. Hun fortalte om problemene sine til søsteren og moren. Og samme kveld gikk de to innom rommet hennes for å se om det sto bra til, som de ellers ikke gjorde. Det reddet jenta, som hadde prøvd å ta sitt eget liv. Jeg sier til dem som sliter mest at de kan sende meg meldinger, og det er godt at de gjør det.

Hvordan opplever du holdningsendringen hos folk – har vi blitt bedre?

– Både og. På mange måter verre – vi lever i et homogent samfunn hvor det er trendy å passe inn. Men med hensyn til legning er det litt bedre.

Opplever du å bli møtt med negative holdninger til hvem du er?

– Ja. Det var deilig ikke å ha vært på TV en stund, jeg har et ambivalent forhold til TV. Jeg får en del hatmeldinger og hets. Da blir jeg 12 år igjen, og tenker, «orker jeg dette?» Hvis jeg får hets, har jeg nulltoleranse. Da legger jeg meldingen ut med bilde og tekst, og hvis det blir reaksjoner fra vedkommende, svarer jeg: Du får tenke litt før du skriver stygt om andre.

Tror du din dommerdeltakelse i Skal vi Danse kan ha betydning for annerledesheten?

– Helt klart – jeg kler meg rart og merkelig, og har alltid syntes at klær og mote er morsomt. Nå har jeg funnet min arena, og det kan ingen kan ta fra meg. Dessuten er det gøy å være et forbilde som ikke spiller fotball eller rapper.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Egalias døtre» av Gerd Brantenberg – den må alle lese, spesielt gutter.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når de jeg er glad i har det bra, og de få øyeblikkene jeg klarer å være glad i meg sjøl.

Er det vanskelig?

– Ingen kan si så mye stygt som meg selv. Jeg har startet en terapeutdanning på EQ-Instituttet, med fokus på emosjonell intelligens, hvor jeg kjenner på det med egenkjærlighet. Det er en spennende reise. Jeg går der med kjæresten min og med søsteren min.

Hvem er din barndomshelt?

– Det var flere – Joseph Angyal, han var en av de få lærerne som ga meg følelsen at jeg var noe, og så nabo Eva Pedersen. Hun var litt reservemamma.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg snakker meg sjøl ned, at jeg lar mobbeordene fra barndommen fortsatt ha et ekko i hue mitt.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da spiser jeg masse salt mat, med god saus – jeg kan drikke saus!

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Skulle gjerne hatt en lang samtale med Erna, og med Donald Trump. Og med Jesus – hvis han finnes. Jeg har litt å plukke med dem.