Selvmordsforebygging: – Det tar lang tid å endre normen i et samfunn

I juni startet Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (Leve) en underskriftskampanje med oppropet «Vi må gjøre mer for å forebygge selvmord i Norge». De har i skrivende stund samlet inn nesten 18.000 underskrifter. Kampanjen skal legges fram og debatteres under Arendalsuka, som arrangeres 14. til 18. august.

Den frontes av kjente fjes som blant andre Else Kåss Furuseth, Bård Tufte Johansen og Lars Berrum.

Forebygging i skolen

Omtrent 6.500 etterlatte og nærstående berøres av selvmord hvert år i Norge. Knut Harald Ulland er generalsekretær i Leve. Ifølge han har etterlatte dobbelt så høy risiko for å få selvmordstanker.

Dette er deres tre krav myndighetene:

• Ansatte i grunn- og videregående skole skal gjennomgå opplæring i selvmordsforebygging.
• Unge skal motta opplæring om selvmordsforebygging i skolen gjennom kunnskapsbaserte program med dokumentert effekt.
• Forebygging av selvmord skal inngå i all utdanning av personer som gjennom sitt yrke eller sin rolle kan komme i kontakt med mennesker med selvmordstanker.

Flere deler

Samtidig som Leve startet sin kampanje, har flere etterlatte skrevet åpent om å miste nære i selvmord.

Tidlig i juni i år delte Stig Amundrud et langt innlegg på Facebook om at forloveden hans som var lege, hadde tatt sitt eget liv. Han beskrev det svært høye arbeidspresset hun har stått i den siste tiden, og mørket som tok over. Han ba om at innlegget skulle bli delt av dem som støttet hans syn på behov for økt fokus og aksept for psykisk helse. Innlegget hans ble senere publisert på nettavisen psykologisk.no.

I skrivende stund er innlegget delt av flere enn 44.000. En måned tidligere skrev Birgit Amalie Nilssen også et innlegg om selvmord som ble delt av flere enn fem tusen, og som i juni ble publisert som en kronikk i NRK.

Kjemper mot stigma og tabu

Knut Harald Ulland i Leve mener det har blitt mer åpenhet om selvmord i Norge den siste tiden. Det har det ikke alltid vært.

– For femti år siden lot ikke kirken folk som hadde begått selvmord begraves på kirkens grunn. Vi har en lang historie i Norge med tabu og skam knyttet til selvmord. Det har gjennomsyret hele kulturen og holdningene våre, sier han.

Som organisasjon jobber de nå for å få Den norske kirke til å gjennomføre en rekke tiltak.

Den norske kirke har et historisk ansvar for at selvmord i dag er et skambelagt tema, sa styreleder i Leve Petter Eide til Vårt Land i juni. De vil blant annet at kirkemøtet bør ta stilling til ulike tiltak for å redusere skam og stigma knyttet til selvmord, og at kirken bør ta initiativ til opplæring og veiledning av prester i deres møte med etterlatte.

Den norske kirkes preses, Olav Fykse Tveit, svarte i en e-post til Vårt Land, at uttalelsen fra Leve både var vond og viktig.

– Mennesker som sier de trenger kirken skal forvente at vi stiller opp, skrev han.

Kirken og organisasjonen holdt et møte, og har en videre dialog om saken.

– Vi må skape åpenhet for å kunne snakke om selvmordstanker, så de av oss som opplever at livet blir for mørkt, kan dele og forhåpentligvis komme seg videre. Når du forteller andre om selvmordstankene dine, så reduseres faren for at du gjennomfører det, sier Ulland til Dagsavisen.

Nå kjenner han på et håp.

– Jeg føler at vi har tidsånden på vår side, sier han.

Startet et legeopprop

Etter at Stig Amundrud delte sin historie om samboeren og legen på sosiale medier, har flere hundre leger rundt om i landet delt sin frustrasjon over presset og underbemanningen i arbeidshverdagen deres under emneknaggen #legermåleve.

Ifølge nettavisen psykologisk.no jobber halvparten av norske fastleger mer enn 48 timer i uken. Tradisjonelt har leger hatt høyere selvmordsrate enn andre yrker. Nyere studier viste at kvinnelige leger hadde høyere selvmordsrate enn resten av kvinner i befolkningen, mens mannlige leger hadde lavere selvmordsrate, ifølge tidsskriftet for Den norske legeforening.

Rettsmedisiner ved Oslo universitetssykehus, Ida Kathrine Gravensteen sa nylig til Dagsavisen at mange av selvmordene blant leger de undersøker på hennes avdeling, er leger som har følt at de har stått i en spagat mellom arbeid og privatliv.

– De har følt at de ikke strekker til på alle fronter, og balansen tipper over i utbrenthet og depresjon, sa Gravensteen.

Men selvmord rammer ikke bare leger med høyt arbeidspress. Selvmordsstatistikken i Norge har ikke gått vesentlig ned på mange år, selv om tallene for 2022 var de laveste siden 2014.

Ellers i samfunnet er det flest menn som tar selvmord. De siste årene har rundt 70 prosent av alle som har tatt selvmord i Norge, vært menn.

– Vi opplever at særlig menn velger å ikke snakke med andre når de sliter med selvmordstanker. Det kan føles for tungt og mørkt å dele med nære venner eller familie, sier Knut Harald Ulland i Leve.

Positiv til sosiale medier

Ulland tror innlegg i sosiale medier og generell åpenhet fra etterlatte kan bidra i riktig retning.

– Det er veldig viktig at etterlatte føler seg sett og støtta i den kritiske fasen etter et selvmord. At man har muligheten til å dele med mange samtidig er veldig fint med sosiale medier, sier han.

– Generelt deler unge mye mer nært om følelser og hvordan de egentlig har det sammenlignet med for bare 20 år siden. Sosiale medier er et fint sted å dele med hverandre, og jeg tror åpenheten der bidrar til mer oppmerksomhet rundt psykisk helse i en bredere forstand.

Ulland tror ikke det er så voldsomt mange flere med psykiske helseutfordringer nå enn for 20–30 år siden, men han tror folk er flinkere til å snakke om det.

– Men det tar lang tid å endre normen i et samfunn. Det kan ta et helt menneskeliv, understreker han samtidig.

Ulland mener kampen mot tabu og stigma knyttet til selvmordstanker er svært viktig, men vil ikke rangere det over tilgangen til flere psykologer.

– Det er veldig vanskelig å rangere om det er viktigere å bekjempe tabu eller tilby flere psykologer. Tabu er selvfølgelig veldig viktig å motarbeide. Men, det andre hovedpunktet er mangelen på psykologer. Der er et stort problem som myndighetene overser i stor grad, sier generalsekretæren.

Venter på midler

Ulland viser til at regjeringen la fram en handlingsplan for forebygging av selvmord for tre år siden. Ulland mener de fleste av de 62 punktene er svært gode, men peker på at det skorter på gjennomføringen av de viktigste tiltakene.

– I praksis handler det om at det settes av altfor lite midler til gjennomføring av planen, sier han.

– Mener du at det er et problem som er blitt oversett over lang tid?

– Ja, helt klart. Og i hvert fall siden regjeringens handlingsplan ble lansert. Dette har vi tatt opp med dem i møter direkte. Dagens situasjon blir et spill for galleriet. Du er nødt til å knytte midler til løftene. Det er sånn verden er skrudd sammen.

– Pågår stort arbeid

Helse- og omsorgsdepartementet er forelagt kritikken fra Leve, men svarer ikke på om de mener det skorter på gjennomføring eller midler.

– Hvert selvmord er ett for mye, og berører mange rundt. Regjeringen er opptatt av å forebygge selvmord. Det pågår et stort arbeid for å forebygge selvmord gjennom «Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 – Ingen å miste», skriver statssekretær Truls Vasvik i Helse- og omsorgsdepartementet i en e-post til Dagsavisen.

– Mange instanser arbeider med tiltak i planen. Vårt mål er at færre skal oppleve livet så vondt at de ønsker å forlate det. Det er hjelp å få hvis man er fortvilet eller har selvmordstanker, fortsetter han.

Vet at behandling forebygger

Statssekretæren viser til flere av punktene i handlingsplanen, og at de i den nye opptrappingsplanen for psykisk helse fra juni, har sagt at de skal følge opp handlingsplanen, og vil vurdere nye tiltak for å forebygge selvmord ved behov.

– Vi vet at god behandling og oppfølging bidrar til å forebygge selvmord. Det legger vi til rette for blant annet gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse hvor vi skal øke bevilgningene til psykisk helse med tre milliarder over ti år, skriver Vasvik.

– Jeg synes også det er positivt at den kampanjen Leve med flere har tatt initiativ til, setter fokus på forebygging av selvmord, skriver han.

Vasvik peker på at færre tok livet sitt i fjor.

– Samtidig er det ikke mulig å si noe sikkert om tidstrender ut fra et enkelt år, og det blir derfor viktig å følge utviklingen i tiden framover. Både antall selvmord og selvmordsraten ligger innenfor det man kan forvente av tilfeldig variasjon fra år til år, skriver han.

Hennika Lillo-Stenberg

Journalist