Seksåringer skilles av bommen

Grunnen er at de går i feil ende i gata, som er stengt med bom.

Nå har foreldrene til guttene sendt klage til skolens ledelse, og håper at de kan få plass på Disen skole, der de naturlig hører hjemme.

LES OGSÅ: Nektes å gå på nærskolen

Urimelig

– Vi finner det svært urimelig og altfor sårbart at disse to guttene er de eneste som skal gå på en annen skole enn resten av nabolagets 1.-klassinger. Det er heller ikke forsvarlig sikkerhetsmessig da de ved sykdom eller lignende kan være nødt til å gå helt alene. Disengrenda, Disenveien og Eikelundveien er nå så utarmet av elever som har byttet skole eller flyttet at Årvoll skole neppe kan anses for å være den naturlige nærskolen for nabolaget, skriver Kristoffers far, Jørgen W. Bjerke i klagen.

– Gata vår er delt på midten. Det at vårt hus sogner til Årvoll skolekrets er rart i seg selv, sier han.

Dagsavisen vet at enkelte i området har byttet hus med foreldrene sine for ett år, for å være sikre på å komme inn på den skolen de vil på, mens andre har leid hybel for å ha en «sikker adresse».

Annen bydel

Første skoledag skal være en stor dag, som seksåringene ser fram til med glede og forventning. For Kristoffer er det ikke slik.

– Fra å være en livsglad gutt som stort sett er blid og trygg på seg selv har vi nå en gutt som gråter mye, er innesluttet og sover dårlig. Han synes det er tungt å være i barnehagen og i sosiale aktiviteter. Alle vennene hans, i nærområdet, barnehagen, Skeid og Kjelsås skal begynne på Disen skole og han gruer seg fryktelig til skolestart, sier Jørgen W. Bjerke.

– Det at vi bor på Grefsen- siden av bommen og i en annen bydel enn Årvoll skole gjør at vi ikke har noe naturlig sosial kontakt med andre 1.-klassinger som skal begynne på Årvoll. Kristoffer tar det også svært tungt at han ikke får gå på samme skole som sin storebror Theodor (i 2. klasse) og med hans kamerater og naturlige omgangskrets i nærmiljøet, legger faren til.

LES OGSÅ: Full forvirring om skolestart

Fortvilet

For Kristoffer og Sverre er det en fortvilet situasjon.

Ikke bare får de en lengre skolevei, de mister også kontakten med nærmiljøet.

Dagsavisen har i flere artikler satt søkelys på hvordan skolekretsen har falt uheldig ut for enkelte.

Mange foreldre er frustrerte, over at de får beskjed sent, og at de ikke får ha barna på den skolen de trodde de hørte til. Det har blitt opprettet Facebook-grupper, og enkelte har også engasjert advokat for å prøve lovligheten i dette.

LES OGSÅ: Protesterer mot å gjøre elever til pakkepost

– Ikke ideelt

– Vi forstår at dette er en vanskelig situasjon som skaper uforutsigbarhet for mange familier. Men i en by i voldsom vekst er dette en situasjonen flere foreldre vil møte også i årene som kommer. Vårt mål vil alltid være å finne den best mulige løsningen for alle elever – i hele byen. Endringer i skolegrensene og henvisning av elever tett opptil skolestart er ikke ideelt, men dessverre nødvendig i noen tilfeller for at alle skal få en skoleplass, sier skolebyråd Anniken Hauglie til Dagsavisen.

– Vi er opptatt av at de yngste elevene skal ha så kort skolevei som mulig, legger hun til.

– Barn skal gå på nærskolen

Bettina Thorvik (Ap), som er nestleder i kultur- og utdanningskomiteen i Oslo bystyre, vil ta opp temaet med skolebyråd Anniken Hauglie i bystyrets spørretime i dag.

– Vi har som grunnleggende prinsipp i Oslo og gjennom opplæringsloven, at barn skal få gå på nærskolen. Bakgrunnen for dette, er jo nettopp, at barn knytter vennskapsbånd gjennom skolehverdagen. Samtidig er det med på å gi foreldre ekstra trygghet. Du vet at ditt barn har noen andre å gå sammen med til og fra skolen. Eller følges av en av foreldrene som du kjenner fordi dere er naboer. Det er også med på å bidra til en tryggere hverdag utenom skoletid, sier Bettina Thorvik.

– Jeg synes det er spesielt at byråden ikke sier noe om hva hun vil gjøre for å bedre situasjonen. Tenker hun at det ikke er så farlig at noen barn blir henvist til skoler i et helt annet område, i en annen bydel?

Tom Vestreng

Tom Vestreng er journalist i nyhetsavdelingen i Dagsavisen. Han skriver mye om sosial ulikhet. Tips han gjerne om en sterk historie.