Seksåringene: Dette var Stortingets bestilling til regjeringen

• For det første skulle regjeringen lage en kunnskapsoversikt om forskning på de yngste barna i skolen som skulle tas i bruk i arbeidet med fagfornyelsen.

Bakgrunn: Maktkampen om seksåringene (DA+)

Les også: Sanner om seksåring-kritikken: – Jeg ba om at arbeidet skulle prioriteres (DA+)

• For det andre ble regjeringen bedt om å igangsette «en ekstern evaluering av forholdet mellom intensjonene og prinsippene for skolestart for seksåringene, slik de ble uttrykt i Reform 97, sammenlignet med dagens situasjon for seksåringene i skolen.»
• I klartekst betød det at man skulle sjekke om betingelsene Stortinget hadde satt for å ta seksåringene inn i skole, var fulgt opp i praksis.
• Som en del av dette arbeidet skulle det innhentes mer kunnskap om hvordan seksåringene ivaretas i skolen. Lærernes pedagogiske praksis overfor de yngste, overgangen fra barnehage til skole, organisering av skoledagen og læringsmiljøet, var noe av det som skulle kartlegges, mente Stortinget.
• For det tredje skulle regjeringen sørge for at de nye læreplanene i fagfornyelsen skulle ivareta de minste barna og overgangen fra barnehage til skole.
• For å sikre at oppdraget ble utført ble det satt som betingelse for hvert av punktene at regjeringen skulle «komme tilbake til Stortinget med resultatene på egnet måte.»

Dette er Reform 97:

• Grunnskolereformen Reform 97 trådte i kraft 1. august 1997. Med reformen ble grunnskolen økt fra ni til ti år mens alderen for skolestart ble senket fra sju til seks år.
• Det kom nye læreplaner der det beste fra barnehage og skole skulle prege innhold og arbeidsmåter for de yngste elevene. Barnehagepedagogikken skulle prege undervisningen de fire første skoleårene.
• 1. trinn skulle ha et klart førskolepreg. Leseopplæringen skulle ikke starte før på 2. trinn. Barnehagelærerne kunne undervise elever til og med 4. trinn.
• Resultater fra internasjonale undersøkelser som PISA, PIRLS og TIMSS viste imidlertid ingen klar forbedring i elevenes prestasjoner i lesing og realfag etter innføringen av tiårig skole.
• For å bøte på dette endret daværende statsråd Kristin Clemet (H) formuleringen i læreplanen slik at leseopplæringen skulle starte i første klasse. Det ble også satt begrensninger for barnehagelærernes mulighet til å jobbe i skolen.
• Leseopplæringen skulle tre i kraft i 2006, men startet i praksis i skolen allerede i 2003. Kunnskapsreformen var et faktum. Seksårsreformen hadde ennå ikke fått skikkelig fotfeste og kom dermed aldri ordentlig i gang.

Karin Lillian Fladberg

Journalist