Sara skal forske på effekten av trening etter brystkreftbehandling

Hvem: Sara Hassing Johansen (26)

Hva: PhD-kandidat på Norges idrettshøgskole.

Hvorfor: Skal undersøke om trening kan redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer etter brystkreftbehandling.

Gratulerer! I 2020 fikk du A på din mastergrad i idrettsmedisin. Nå blir det tre år som doktorgradsstipendiat. Hva er det som lokker i forskningsmiljøet?

– Tusen takk! Det er mange sider ved forskningsmiljøet som lokker meg, men det må nok være det å ha en jobb som dreier seg om å komme fram til ny og viktig kunnskap som ingen har kommet fram til tidligere. Ellers har jeg alltid vært veldig glad i å gå på skolen, og har siden jeg startet å studere på Norges idrettshøgskole (NIH) i 2015 fått en forkjærlighet for å skrive.

Dere skal forske på om trening kan bidra til å unngå senskader etter brystkreftbehandling. Hva tror du dere kommer til å finne?

– Cellegift- og strålebehandlingen som blir benyttet i behandlingen av brystkreft er meget effektiv for å behandle kreftsykdommen, men kan gi seneffekter som blant annet en forhøyet risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. På den andre siden er det i dag godt kjent at en av de positive effektene ved trening og fysisk aktivitet er en redusert risiko for hjerte- og karsykdommer, men dette er ennå ikke kjent blant personer som har fått en slik behandling. Jeg håper at vi kommer fram til funn som kan tette kunnskapshull og mangler på feltet.

Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner i Norge. Cirka 3.500 rammes hvert år. Hvor viktig blir denne forskningsoppgaven, og hva håper du forskningsrapporten kan bidra til når den er klar?

– Det stemmer! Dette er en studie av høy viktighetsgrad, da det finnes få studier som har undersøkt effekten av trening på personer som har mottatt slik behandling tidligere. Dersom vi kommer fram til resultater som viser positive effekter av trening, kan denne studien bidra til et forbedret rehabiliteringstilbud for de som har gjennomgått brystkreftbehandling. Forhåpentligvis kan det føre til at tidligere kreftsyke kommer best mulig tilbake til sitt normale liv etter kreftbehandling.

Hvordan skal studiet gjennomføres?

– I samarbeid med Oslo universitetssykehus har vi invitert 140 kvinner som fikk brystkreft mellom 2008 – 2012 til å delta. Deltakerne gjennomfører en rekke kliniske og fysiologiske undersøkelser her hos oss på NIH, noe som gjør oss i stand til å undersøke en rekke faktorer knyttet til hjerte, lunger og muskulatur. Deltakerne blir deretter helt tilfeldig valgt ut til å være i en treningsgruppe, eller i en kontrollgruppe. Deltakerne i treningsgruppen skal gjennomføre en treningsperiode bestående av tre økter i uken med utholdenhetstrening på tredemølle, i fem måneder. Kontrollgruppen får ikke noen videre oppfølging før begge grupper etter fem måneder skal gjennomføre de samme undersøkelsene på nytt.

Dere inviterer også kvinner som ikke har hatt kreft, med i undersøkelsen. Hvorfor?

– I tillegg til å rekruttere 140 kvinner med en tidligere brystkreftsykdom, skal vi også invitere 70 kvinner som ikke har hatt kreft til å delta. Siden cellegiftbehandling også påvirker kroppens friske celler, ønsker vi å undersøke om det finnes en forskjell i treningseffekt mellom kvinner som har gjennomgått kreftbehandling – med kvinner som ikke har hatt kreft.

Gjør trening deg lykkelig?

– Ja, trening opptar en stor del av livet mitt – både på jobb og på fritiden. I tillegg til å trene mye selv, er det minst like givende å formidle min treningskunnskap og glede til andre. Ellers er jeg ekstremt familiekjær, så jeg er vel på mitt aller lykkeligste når jeg tilbringer helgene hjemme på Slevik sammen med mine kjente og kjære.

Med eget firma registrert under bransjen: «Undervisning innen idrett og rekreasjon», hva gjør du når du skeier ut?

– He he, godt spørsmål! Jeg har alltid vært veldig ordentlig av meg, og trives aller best i joggebuksa i sofaen på lørdagskveldene – med Kompani Lauritzen på TV.

Er det noe du angrer på?

– Spørsmålene dine blir jo bare vanskeligere og vanskeligere. Det er det helt sikkert, men ikke som jeg kommer på nå … Kvalifiserer dette til å bli med i kampen om å få tildelt prisen som «Årets kjedeligste svar», tro?

Overhodet ikke. Det blir bedre: Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Vært tankeleser, helt klart! Jeg er ekstremt nysgjerrig.

Se der, ja. Nysgjerrighet må passe som hånd i hanske for en doktorgradsstipendiat. Hvem var din barndomshelt?

– Jeg var verdens største fan av barneprogrammet «Bananer i pysjamas». Så stor fan at jeg ville oppkalle lillesøsteren min etter Rotte-Rolf. Tror hun er glad for at det forslaget ikke gikk gjennom!

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Det kunne vært mye, men kvinnehelse er et tema som den siste tiden har fått et mye større fokus i media. Dette er et tema som ligger mitt hjerte nært – både på grunn av jobben min, men også fordi jeg selv jeg ble diagnostisert med den nå mye omtalte sykdommen «endometriose» i februar 2020. Er det ett felt vi trenger mer kunnskap om, så er det dette.

Hvilke tre gjester ville du invitert til middag?

– Jon Almaas, Therese Johaug og Adele. For en gjeng!

Doktorgradsprosjektet er en del av studien «The Cause» (The effects of exercise on cardiovascular disease risk in cancer survivors) som ledes av forsker Tormod Skogstad Nilsen ved Norges Idrettshøgskole (NIH).

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Tomm Pentz Pedersen

Journalist