Sannhetens time i Frankrike: Dette må du vite om valget

Men andre og avgjørende valgomgang kan like gjerne resultere i en fransk nasjonalforsamling der ingen av partialliansene har flertall.

Her er noen fakta om valget og hva som skjer etterpå.

Hvordan foregår valget?

Representanter fra til sammen 577 valgkretser velges, én for hver plass i nasjonalforsamlingen, som er underhuset i det franske parlamentet.

67 av representantene sikret seg plass i første omgang forrige søndag. 39 av dem tilhører ytre høyrepartiet Nasjonal samling (RN) og deres allierte.

Dermed er det 501 plasser i spill i dag.

Fire timer etter at valglokalene åpnet, hadde 26,6 prosent av velgerne avlagt stemme.

Dermed er valgdeltakelsen midt på dagen den høyeste siden 1981, enda høyere enn ved første valgrunde 30. juni, da den var på 25,9 prosent. Til sammenligning hadde 18,9 prosent stemt klokka 12 ved andre runde i 2022.

Valglokalene stenger klokka 18 i de mindre byene – klokka 20 i storbyene.

Klokka 20 kommer meningsmålingsinstituttene til å publisere innledende, landsomfattende prognoser. De er basert på tidlige, delvise resultater fra valglokaler som stengte tidligere på dagen.

Prognosene er som oftest pålitelige.

Stemmene telles som regel raskt. Men dersom resultatet er jevnt – for eksempel hvis RN er bare få seter unna rent flertall – kan det hende at det endelige resultatet ikke blir klart før natt til mandag.

Hvem kommer til å vinne?

RN og deres allierte vant første valgomgang og fikk en tredel av de totale stemmene som ble avgitt. Meningsmålinger spår at ytre høyre-partiet kommer til å vinne flere plasser i nasjonalforsamlingen enn noe annet parti.

Samtidig tyder målingene på at seiersmarginen har krympet etter hvert som RNs motstandere har forsøkt å danne en felles front mot ytre høyre.

Samarbeidet gjør at RN mest sannsynlig ikke kommer til å få rent flertall.

Venstreorienterte Ny folkefront og sentrumsalliansen som støtter president Emmanuel Macron, har til sammen trukket over 200 kandidater før andre valgomgang. På den måten håper de å styrke vinnersjansene til de gjenværende RN-rivalene i møte med RNs kandidater i hvert distrikt.

Historisk sett har et mer fragmentert kandidatfelt gagnet ytre høyre. De aller siste meningsmålingene – som ble gjennomført etter at kandidatene trakk seg – antyder at strategien virker. Det mest sannsynlige scenarioet er dermed at ingen partiallianse får flertall i nasjonalforsamlingen.

Et slikt utfall vil føre til stor politisk usikkerhet.

Hva skal vi følge med på?

Et sentralt spørsmål er hvorvidt velgerne vil støtte RNs motkandidat i de enkelte valgdistriktene. Alternativt kan de velge å sitte hjemme eller stemme på ytre høyres kandidat selv om deres foretrukne kandidat har bedt dem om å gjøre det motsatte.

RN og deres allierte må vinne 289 plasser i nasjonalforsamlingen for å sikre rent flertall og danne regjering med en innvandringsfiendtlig, euroskeptisk agenda.

Partileder Jordan Bardella er RNs statsministerkandidat. I et slikt scenario kommer Macrons statsminister Gabriel Attal til å gå av umiddelbart. Macron vil komme til å utnevne en ny statsminister som deretter vil få oppgaven med å danne en regjering.

Macron kan for øvrig legge ned veto mot en nominasjon dersom han anser personen for å være uegnet for rollen.

RN har den siste tiden nyansert sin holdning om at partiet kun vil danne regjering dersom det får flertall i nasjonalforsamlingen.

Bardella har sagt at han ikke vil lede en ustabil minoritetsregjering. Men partiveteran Marine Le Pen har åpnet døra for å forhandle om støtte fra andre folkevalgte dersom RN ender opp med bare å være noen få mandater unna flertall.

Hva om det blir et «vippeparlament»?

Det er mulig at ingen av de tre store blokkene – ytre høyre, Macrons sentrumsallianse eller venstresiden – verken blir stor nok til å regjere alene eller klarer å inngå en koalisjonsavtale. Det er også mulig at ingen av blokkene vil klare å gi de nødvendige forsikringer om at de er i stand til å lede en styringsdyktig mindretallsregjering.

I så tilfelle risikerer Frankrike politisk lammelse. Det innebærer at få eller ingen lover blir vedtatt, mens en teknokratregjering tar seg av den daglige driften.

Kan Macron gå av?

Macron har hittil slått fast at han blir sittende i alle fall fram til presidentvalget i 2027. Men det kan hende han ombestemmer seg dersom en politisk stillstand vedvarer.

Verken nasjonalforsamlingen eller regjeringen kan tvinge en fransk president til å gå av.

Hva kan ikke skje, uansett scenario?

Grunnloven slår fast at det ikke kan være noe nyvalg i Frankrike før om ett år. Dermed er det utelukket at det blir et nytt valg med det første.

Les også: Seieren glipper for ytre høyre i Frankrike