Sanna Sarromaa: – Hvis man først skal droppe noen karakterer, så bør det være i norsk

Lektor Sanna Sarromaa jobber som klasselærer Ajer ungdomsskole på Hamar. Hun synes Oslo-byrådets forslag om å fjerne karakterene i orden og oppførsel til fordel for en samtalebasert vurdering blir for utydelig. Hun mener det også vil gjøre det vanskelig å se eventuelle forbedringspotensial.

– Jeg er betenkt og vil ikke automatisk applaudere et slikt forslag. Det er litt ullent, litt sånn typisk SV, og noe som ingen egentlig blir særlig klokere av, sier Sanna Sarromaa. Hun mener heller ikke det er riktig at det kun er Norge som har karakterer i orden og oppførsel.

– Jeg vet at de blant annet i Slovenia har orden- og oppførselskarakterer, og jeg vil tippe flere andre også har det, sier Sarromaa til Dagsavisen.

– Hva med Finland, har de orden- og oppførselskarakterer?

– Det har de, og faktisk hele skalaen fra 4 til 10 brukes. Karakteren 4 er dårligst og 10 er best, som i alle andre fag. Det er bare i avgangsvitnemålet at man utelater karakter i oppførsel i Finland, sier Sarromaa.

Ikke løse luften

– Byråden sier de ønsker å basere vurderinger av elevenes orden og oppførsel på samtaler. Men nå er det ikke sånn at karakterer settes i løse luften med dagens system heller, at en bare slenger ut en karakter. Elevene får også en muntlig vurdering. Alle har den relasjonen til klasselæreren som gjør at man vet når man får en karakter og hvorfor den settes.

– Når det gjelder orden og oppførsel, settes den av klasselæreren i samarbeid med faglærerne. Når det gjelder fag settes den av faglærer – men ingen karakterer er bare karakterer, alt støttes oppunder med samtaler og elev-lærer-relasjon, sier hun og fortsetter:

– Karakterer er aldri en overraskelse.

Hun mener karakterer for orden og oppførsel bidrar til å gi elever viktig opplæring i konsekvenser.

– Det blir sagt at mange elever oppfatter det som straff?

– Nå er vel ikke jeg den som er helt motstander av straff, men la meg si det slik: en karakter bidrar til å vise elevene at alt har en konsekvens. Og det er vel bare positivt, sier Sanna Sarromaa.

– Jeg er også skeptisk til å begynne å fjerne karakterer, for hva blir det neste? Bli det da bare samtaler i matematikk? Blir det samtaler i kunst og håndverk? Jeg frykter konsekvensene. Plutselig har vi en SV-skole som består bare av ulne samtaler, sier hun.

Én karakter holder

– Om vi først skal sparke opp den døren som det er å fjerne karakterer, så syns jeg heller vi bør fjerne et par karakterer i norsk fordi det er et vurderingshelvete uten like, både for læreren og elevene. Om SV foreslår at man har bare én norskkarakter, skal jeg være den første til å applaudere dette, sier Sanna Sarromaa.

Selv har hun 60 elever i norsk som alle skal ha 3 norskkarakterer: i bokmål, nynorsk og muntlig.

– På toppen av det er noen uheldige og blir trukket ut til å komme opp i norsk skriftlig der de skal ha to karakterer til. Og så kan noen være ekstremt uheldige og komme opp i norsk muntlig i tillegg, så det er vanvittig mange karakterer. Det må være bare Noregs Mållag som syns dette er fantastisk for jeg vet ikke om noen andre som støtter et slikt karakter- og vurderingshelvete i ett eneste fag, sier Sanna Sarromaa.

– Kappløpet med å gjøre nok vurderinger for å ha nok vurderingsgrunnlag kunne både jeg som lærer gjerne sluppet, og jeg er sikker på at også elevene kunne ønsket at det kun var én karakter i norsk, slik som det er i alle andre fag.

Sissel Hoffengh

Journalist