Sånn var maktskiftet i Oslo

Klokka ti onsdag var starten på et nytt kapittel i Oslos historie. Da kom Eirik Lae Solberg ut av de store, tunge dørene på Oslo rådhus med sju medsammensvorne byråder fra Høyre og Venstre.

Fram til da var det få som visste nøyaktig hvem han skulle komme ut sammen med. Selv om byens journalister har en slags intern lek om å få ut flest mulig byråder før akkurat dette øyeblikket var det ingen aviser som hadde alle på plass.

Så kom det ingen egentlig oppsiktsvekkende navn, da. Ingen Robert Steen eller Geir Lippestad, som Raymond Johansen kom ut med for åtte år siden. Her var det tre av Venstres toppfolk som fikk Venstres jobber, mens Høyrebyrådene også er trygge valg med god Høyre-merittliste og erfaring både fra politikk, næringsliv og kommunikasjonsbransje. Alt som normalt, med andre ord.

På samme måte som tirsdagens byrådsplattform var full av trygg høyrepolitikk, uten noen store overraskelser eller ekstreme politiske linjer, var onsdagens byrådoppnevnelser full av tilsynelatende trygge valg med erfaring. Sjøl om særlig Hassan Nawaz og Mehmet Kaan Inan nok hadde håpa på at deres arbeid i bystyret skulle bære flere frukter enn en byrådssekretærjobb til førstnevnte.

I bitende kulde og kald vind fra vest fikk vi det nye Vestkantbyrådet. Du skjønner, hvis vi ser bort fra en symbolsk østkantfyr i Venstres (og Østensjøs) finansbyråd Hallstein Bjercke, er alle åtte bosatt på beste, nest beste og tredje beste vestkant.

Deretter bar det inn til en ny rituell øvelse: Nøkkeloverrekkelsen. Det begynte på Byrådslederens Kontor, hvor en smått emosjonell Raymond Johansen (Ap) ga et nøkkelkort, en LO-vimpel og kontorstolen sin til etterfølger Eirik Lae Solberg (H).

De ga hverandre pene ord også, som seg hør og bør. Raymond ga inntrykk av at etterfølgeren er dyktig, mens Eirik særlig takka den avtroppende for innsatsen under pandemien.

I sjuende etasje var det ikke bare ros, men også noen små spydigheter, når avtroppende finansbyråd Einar Wilhelmsen holdt en kort liten tale for etterfølgeren Hallstein Bjercke.

– Dette skal jo bli byrådsavdelingen for finans og kostnadskontroll. Det veit jeg jo at du har erfaring med, både på Munch og Holmenkollen, sa Wilhelmsen frekt.

Bjercke har jo vært byråd før. Og selv om høyresida i høstens valgkamp ga inntrykk av at de rødgrønne har vært verdensmestre i å kaste penger ut av vinduet, så er det ikke helt fritt for at ting har kosta overraskende mye penger under tidligere byråd også.

– Hvis jeg skal gi ett råd er det å ikke gi kjempestore lånegarantier mot faglige råd, sa Wilhelmsen også.

Som et lite stikk til Campus Ekeberg, et gigantprosjekt på Ekebergsletta som særlig Høyre har lovt at de skal støtte, selv om det rødgrønne byrådet sa nei, nettopp fordi de faglige rådene sa de ikke kunne gjøre det.

Ellers handla det mest om sko i avdelinga for finans. Hallstein Bjercke valgte å supplere den trang-stilige dressen sin med knall røde joggesko, som i tillegg så ganske slitne og velbrukte ut. Forklaringa var at Bjercke forrige gang han ble byråd hadde valgt røde sko. Og det skapte visst litt oppstyr. Så når han, 12 år seinere, igjen skulle bli byråd, så fant han jaggu fram nøyaktig de samme skoene. Som på en eller annen måte har greid å overleve i det Bjerckske skoskap i alle disse årene.

Avtroppende Wilhelmsen var ikke noe dårligere. Han stilte med noen gamle, slitne tursko, som et øyeblikk kunne gi inntrykk av at godeste finansbyråden har fått seg jobb som bybonde. Men på et eller annet vis er det vel sjarmerende, begge deler.

Så gikk det slag i slag oppover, nedover og bortover i rådhustårnene.

I Kultur, Idrett og frivillighet var forskjellen stor mellom avtroppende Omar Samy Gamal (SV), som helst vil snakke om kultur og fotball, og påtroppende Anita Leirvik North (H), som snakket om kultur som næring. Hele avdelingen blir nemlig nå lagt innunder næringsbyrådet, som dermed skifter navn til Kultur og næring, mens idretten ikke lenger får være med å navngi en byrådsavdeling.

Det mest idrettslige Samy Gamal kunne si om sin etterfølger var at hun tidligere har jobbet med å bygge ting, mens hun kontret med å fortelle at hun er idrettsmamma.

I byrådsavdeling for Miljø og Samferdsel er det to grønnkledde som bytter jobb, når Sirin Hellvin Stav (MDG) går av og erstattes med Marit Kristine Vea (V). Vea fikk med seg en sykkellykt, som også fikk fungere som bursdagspresang.

I Oppvekst og Kunnskap var det Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) som fikk gi nøkkelkortet til Julie Remen Midtgarden (H). Hun fikk med seg gode ord om at hun ikke må teste elevene så mye, og harde spørsmål fra Avisa Oslo om kundelistene sine.

Igjen, det er jo Høyre, dette, så noen habilitetssaker må man jo bare regne med.

Deretter ga alle hverandre blomster, tilsynelatende fra nøyaktig samme leverandør, for alle bukettene var like store og passe oransje. Og alle snakka pent om alle som går av og som går på.

Til slutt var det bystyremøte. I hvert fall et lite ett. Der var selvfølgelig alt nytt. Omtrent halvparten av representantene er nye, og det betyr at både mektige og avmektige må finne ut av hva som skal skje, hvordan de skal oppføre seg, og ikke minst, hvor de skal sitte.

Det siste finnes det selvfølgelig en masse regler for. Og altfor få i salen kan dem. Så når Julie Remen og Marit Vea sto på første rad og lurte fælt på hvem som skulle sitte hvor var det Hallstein Bjercke som til slutt kom og skar gjennom:

– Bare finn dere noen plasser!

Og som sagt så gjort, en fullstappa bystyresal fant roen, og avtroppende ordfører Marianne Borgen kunne åpne møtet. Hun var sjølsagt rørt, det var hennes siste dag på jobb både som ordfører og i arbeidslivet. Og hun begynte med å gratulere hver og en med å ha fått folkets tillit.

– Det er en stor ære. Mye jobb, mye forpliktelser, men mye gøy og mye flott, sa ordføreren, før hun begynte oppropet med Høyres gruppe:

– Anne Lindboe?

Det kom ingen svar fra bystyresalen, selv om Lindboe satt på plassen sin og blomstra.

– Hvis hun er her skal hun svare ja, påpekte ordføreren.

Lindboe svarte pliktskyldigst til slutt. Så kan det jo være at hun kjente litt på at hennes første stavelse i bystyresalen var en bommert.

Etter Høyre-oppropet var det Arbeiderpartiets tur. Representantene leses opp i den rekkefølgen de er valgt inn, altså den som har fått flest stemmer først, og så nedover. Likevel kommer opplesninga helt til sjuende Arbeiderparti-navn før ordføreren leser opp navnet til den nye gruppeleder Marthe Scharning-Lund.

Deretter var det den nye Ap-representant Shila Khayrollahzadeh sin tur. Avtroppende ordfører har åpenbart brukt sine siste uker på annet enn å pugge navn, for hun måtte prøve en tre-fire ganger før hun greide å lese opp Shilas navn sånn nogen lunde sammenhengende.

– Jeg ønsker den nye ordføreren velkommen til å pugge alle navnene, sa hun forsøksvis avvæpnende etterpå.

Og det var det siste hun fikk gjort. For så skulle Anne Lindboe pekes ut som byens nye ordfører. VALG av ordfører. Det var som forventa ingen som stemte mot, og Lindboe tolka det i sin takketale som at hun hadde fått 700.000 stemmer.

Du har vært en helt fantastisk ordfører, sa Lindboe til Borgen.

– Du får Oslos beste jobb, svarte Borgen.

Men en vesentlig del av den jobben er altså å uttale Shila Khayrollahzadehs navn riktig. Det feila også byens nye ordfører med, på første forsøk.

Og dermed var det gjort. Byen har en ny byrådsleder, et nytt byråd, et nytt bystyre og en ny ordfører. De skal vi nå slite med i sikkert minst fire år. Men først, nå fram mot jul, skal de lage budsjett. Da får vi se hva de virkelig har å komme med.

Men LO-vimpelen på byrådslederens kontor, den kan det vel være at lever utrygt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Aslak Borgersrud

Aslak Borgersrud er journalist i nyhetsavdelinga til Dagsavisen