Saltet mer enn noensinne

– Desember 2023 er den måneden hvor vi har salta desidert mest gjennom tidene, forteller Joakim Hjertum.

Han er brøytesjef i Bymiljøetaten i Oslo, som er ansvarlig for hva kommunen gjør med snøen, enten det er brøyting, rydding, salting eller sandpåstrøing. Han kan fortelle om den nye salt-rekorden i desember. På andreplass kommer januar 2023, noen hundre tonn bak forrige måned.

Hele 11.843 tonn salt ble brukt for å holde Oslos veier fremkommelige. Mesteparten av det var tørrsalt.

– Hvorfor ble det saltet så mye?

– I de månedene det er spesielt mye snøfall går saltbruken opp. Under snøvær bruker vi tørrsalt, mens saltløsning er det vi salter preventivt. Det har veldig mye med været å gjøre, sier han.

Saltløsning er en blanding av salt og vann. Tidligere ble det brukt ganske lite, men i flere år har saltvannsbruken økt en god del. I år er det igjen brukt mindre saltløsning, og desto mer tørrsalt.

Roligere januar

– Hva har vært spesielt med slutten av 2023, som gjør at det brukes så mye salt?

– Desember hadde en del kraftige snøfall, spesielt mellom jul og nyttår. Da salter vi med tørrsalt for å hindre at snøen fryser fast i asfalten, forteller Hjertum.

Foreløpig ser januar litt roligere ut. Etter 18 kalde januardager er det brukt litt over 4.000 tonn salt. I fjor ble det brukt 11.500 tonn i hele januar.

– Ja, så langt har vi brukt det vi har brukt, sier Joakim Hjertum.

Vanskelig å kutte ned

Minst siden 2012 har det vært bred enighet i Oslo bystyre om å redusere saltingen av kommunale veier. Likevel viser ikke tallene fra Bymiljøetaten noen sånn utvikling. Forrige vinter, i 22/23, ble det brukt over 40.000 tonn salt til sammen. Det er ny rekord.

– Hvorfor salter vi ikke mindre?

– Været styrer hva vi får gjort. Hvis vi hadde to vintre som var hundre prosent sammenlignbare, så hadde vi forhåpentligvis sett nedgang.

Han mener at mindre salting ville gått kraftig ut over kjøreforholdene.

– Jeg kunne kutta ut salt i Oslo, men da tror jeg ikke det hadde gått veldig mange busser. Gode ønsker må avklares mot hverandre. Høy fremkommelighet er ikke alltid kompatibelt med å ikke salte, dessverre, sier han.

– Skal ikke hensynet til miljø prioriteres i Oslo?

– Vi skal ivareta trafikksikkerhet og fremkommelighet. Leddbusser som sklir ned bakker … det påvirker hele byen og hverdagen til folk. Fremkommelighet og oppetid for kollektiv har også veldig høy prioritet.

Mange klager

– Saltet forener både bilister, fotgjengere og dyreeiere. Alle er sure på saltet?

– Jada, sånn er det med alt vi driver med på vinteren. Folk har meninger om ting, og det skal de få lov til. Noen ønsker mer salt, og noen ønsker mindre. Vi er godt kjent med saltets påvirkning på natur, kjøretøy, sykler og så videre. Vi ønsker jo å salte så lite som mulig.

– Kunne ikke du fått mindre bråk ved å gjøre mindre?

– Spørsmålet er om vi får mindre bråk av det. Slutter vi å salte noen bratte bakker, så blir det glattere.

Hjertum forteller at det er betydelig høyere forventninger til veivedlikeholdet nå, enn det var tidligere.

– Da jeg begynte, i 2006, brøyta vi hovedveiene der bussen går, etter fem cm snø. Nå er vi nede på to centimeter. Det er et resultat av ønskene og behovene til kollektivtrafikken. Det er en annen type busser som går nå. Før var de høyere over bakken, nå er de lavere. Så rammebetingelsene endrer seg.

Også på fortau og sykkelveier er det høyere krav i dag.

– I 2006 skulle fortau ryddes etter 5 cm snø, og det skulle gjøres innen åtte timer. Nå er grensene 3 cm og fire timer, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Aslak Borgersrud

Aslak Borgersrud er journalist i nyhetsavdelinga til Dagsavisen

Stian Fyen

Stian Fyen er journalist i nyhetsavdelingen til Dagsavisen