Sabotør hoppet av buss i fart

Claus Helberg sitter på en buss som skal ta ham og 16 andre nordmenn til tyskernes fangeleir på Grini. Nøyaktig en måned tidligere hadde 24-åringen vært med på den svært vellykkede tungtvannsaksjonen i sin egen hjembygd Rjukan.

Bussen har flere tyske soldater om bord, og både foran og bak kjører motorsykler med SS-soldater. Tyskerne vet ikke at Helberg er en av sabotørene de driver klappjakt på over hele Hardangervidda. Han er tatt til fange ved en ren tilfeldighet.

Etter en dramatisk flukt fra tyske soldater på vidda har et armbrudd tvunget Helberg til å ta inn på Bandakli Turisthotell i Dalen. Dit kommer også Josef Terboven, okkupasjonsmaktens øverste leder i Norge. Han vet ikke at mannen i naborommet er en av sabotørene han har sendt 12.000 soldater ut for å finne.

Når Terboven blir avvist av en ung kvinne på hotellet, blir han så fornærmet at han bestemmer seg for å sende alle hotellgjestene til Grini. Det er begynt å bli mørkt når bussen med fangene kommer til Drammen.

Håndgranat i ryggen

Helberg er plassert bak i bussen, noe som gjør det enda vanskeligere å flykte. Mens han snakker med kvinnen som angivelig skal ha avvist Terboven, kommer en soldat bakover. Han lar seg sjarmere av kvinnen og bytter plass med Helberg. Sabotøren sitter nå på fremste rad like ved døra.

Det blir stadig mørkere når bussen krabber seg oppover Lierbakkene. Oppe på flata tenker Helberg at det er nå eller aldri. Han åpner døra og kaster seg ut av bussen i fart. Ør og med brukket arm klarer Helberg å komme seg unna tre tyske soldater. På vei inn i skogen kjenner han en håndgranat i ryggen. Helberg vet at den vil gå av om bare et par sekunder.

19. april sendes et telegram fra Norge til London: «Claus skadet armen under razziaen og måtte til doktoren. Har mottatt informasjon om at han ble arrestert av tyskerne og senere skutt mens han prøvde å flykte. Avventer mer informasjon.»

Tre dager senere skriver Leif Tronstad, som planla tungtvannsaksjonen fra London, i dagboka si: «Claus H drept i tjenesten - kjekk kar.»

Oppsøker asylet

Det Tronstad ikke vet, er at håndgranaten aldri eksploderte. Skjult av trærne i Lier er Helberg i en desperat situasjon. Han er skadet, sulten og alene på rømmen. Helberg vet at det bare er et spørsmål om tid før tyskerne finner ut hvorfor han flyktet.

Nattevakten har besøk av to kvinner og en annen mann. De fire tror nesten ikke det Helberg forteller, men bestemmer seg raskt for å hjelpe. De gir ham mat og henter en lege som forgjeves prøver å dra Helbergs skulder tilbake i ledd. Legen gir klar beskjed: Pasienten må på sykehus i Drammen.

Rømmer til England

Grytidlig neste morgen kjøres den skadede i ambulanse til Drammen sykehus. Legen på Lier har forsikret Helberg om at han vil være trygg der, men ingen ansatte får likevel vite noe om bakgrunnen hans. Helberg behandles som en helt vanlig pasient, bortsett fra én ting: Et par dager etter at han blir innlagt, dukker det opp mat, blomster, egg, pålegg og et rasjoneringskort. Helberg tror det må komme fra hans venner i Lier.

Etter 18 dager blir han utskrevet fra Drammen sykehus. Derfra reiser Helberg til Oslo, før han går i dekning under Milorgs beskyttelse i Asker. Videre går ferden til Sverige og London, før Helberg vender tilbake til Telemark høsten 1944.

Skjulte ettersøkte

8. mai 1945 kapitulerer tyskerne og Norge er fritt. På Lier Asyl stiller rundt 20 av de ansatte med armbind og våpen i hånd. Det viser seg at de er soldater og ledere i Hjemmestyrkene i Lier.

I likhet med de fleste store helseinstitusjoner i Norge, var også Lier Asyl involvert i illegal virksomhet under krigen. Sykehuset ble med overlegens viten og aktive medvirkning brukt som dekksted for ettersøkte motstandsfolk og jøder. I tillegg sørget sykehuset for plass til illegale forsyningslagre.

Kilder: Asgeir Ueland: «Tungtvannsaksjonen» av Asgeir Ueland, Claus Helberg: «The Vemork Action», Odvar Skaug m.fl.: «Lier sykehus 50 år» og Wikipedia.