Russetidas hemmelige skyggeside

Kan du fortelle litt om hva man kan lese om i boka?

– Russen får alltid mye kritikk. Hver eneste vår i 20 år har du kunnet åpne avisa og lese at russen er forferdelig. Russen er en ganske flyktig gruppe, som byttes ut hvert eneste år. I skyggen av alle russebussene står det bedrifter og bakmenn som i praksis bestemmer det meste i den feiringa. Det er essensen i boka.

Hvilken rolle spiller de disse bedriftene og bakmenna?

– De har egentlig den første kontakten med barna allerede fra 13-års alder. De bedriftene er veldig flinke til å bruke russebussene til å nå ut til de aller yngste via sosiale medier. Russetida er 99 prosent digital, og den starter når barna er 13. Gjennom åra på ungdomsskolen blir barna utsatt for ganske tøff markedsføring. Det gjør at selgeren har en enkel jobb når de kontakter de samme elevene på VGS.

VG hadde nylig en sak om at ungdomsskoleelever har med foreldrenes lønnsslipper på skolen, trolig for å posisjonere seg for å komme på de «kuleste» russebussene. Hørte du noe om dette?

– De lønnsslippene har jeg ikke hørt om tidligere, men det jeg har hørt mye om, er hierarkiet mellom bussene. Det sprer seg også mellom elevene som skal på bussen. Elevene lærer på sosiale medier at et slikt hierarki eksisterer, og de ser også hvordan bussene kjemper seg imellom for å klatre i det. Det er mange måter de klatrer på, og de bussene er besatt av det. De bruker blant annet russemusikk for å klatre, men det som trumfer alt, er hvor mange følgere elevene har i sosiale medier når de går inn i gruppa. Har du det, kan du velge og vrake i busser.

Hvorfor var det viktig å samle disse historiene mellom to permer?

– Det starta egentlig med at jeg er veldig glad i å skru på biler, motorsykler og traktorer. Så oppdaga jeg på et tidspunkt at den vanligste årsaken til at de dyre russebussene får motorstopp, og dette er busser til både en og to millioner, er mangel på banalt vedlikehold. For eksempel tett dieselfilter. For oss som er gamle rånere, er det sjokkerende at en buss du leier til 1 million kan stoppe på grunn av det. Når de bedriftene og enkeltpersonene jukser på så banale ting, hva annet kan være gærent? Jeg spurte sjefen min i VG den gang om jeg kunne kontakte hundre busser og høre hva slags erfaring de har med bedriftene som skal hjelpe dem. Åtti svarte at de hadde endt i konflikt.

Les også: Sexolog: Slik påvirker porno hjernen og sexlivet

Såpass...

– Jeg har også hatt et prosjekt hvor jeg har sett på utenlandske russebusser, for det er en trend at de hentes fra Litauen og Sverige for å omgå en del regelverk. Siden fulgte tilbakemeldinger fra mange elever, foreldre og avhoppere fra slike bedrifter, som hadde mange spørsmål. Da tenkte jeg at kanskje skal jeg vise det store bildet? Det er femti-seksti bedrifter som mer eller mindre lever av elevene. Noen bør fortelle hva de elevene opplever. Og det de forteller, er historier om et veldig press, og selgere som får et voldsomt tak på elevene.

– Noen av selgerne er opptatte av mer enn penger også. Jeg snakka med åtte jentebusser, fra 2020, 2021 og 2022, som forteller om samme modus fra en stor aktør i bransjen. De har vist meg meldinger og annen dokumentasjon på det de opplever som upassende oppførsel og regelrett sexpress. De forteller at de ikke går til politiet, for de er livredde for at de skal ødelegge sin egen russetid. Det er noe med den maktubalansen.

Forteller ikke om dette til foreldrene?

– Det er lite foreldrene får vite om dette. Det varierer selvfølgelig litt også, og noen involverer foreldrene til en viss grad, ber dem signere og lese kontrakter og sånn. Men mange unge har behov for å vise at de kan stå litt på egne bein. «Vi kan forhandle selv, vi kan få til gode avtaler og klare det helt fint. Tjene penger på dorullsalg og finansiere dette selv». Det handler nok en del om det, at det er en brytningstid for elevene, i en periode hvor de forandres mye fra de er 16 til de er ferdig på VGS som 19-åringer.

Hva var inntrykket du satt igjen med etter å ha jobbet med boka?

– Noe av det som rysta meg aller mest er hvor stor makt en del selgere og bedrifter får over elevene. Elevene betaler mye penger i forskudd, om det er til buss, klær, lyd eller lyd, og de fanges i hårreisende kontrakter. Da sitter selgerne med mye makt. Elever som ikke har fått produktene sine, er redde for at russetida ikke skal bli bra hvis de ikke har et godt forhold til dem. Det er også denne pengeflyten, og hvor mye penger det faktisk er snakk om. I den bransjen omsettes det for en milliard kroner per år. Og, også hvor mange doruller som skal til. De dorullene er verdt en egen bok. De to største leverandørene der omsatte for sånn 60 millioner kroner. De kalles dugnadsbedrifter, men det de gjør er å selge lastebillass med doruller.

Dritkynisk, rett og slett?

– Mye av det er antakelig på riktig side av loven, men i en gråsone. Det er også et spørsmål her, om hva slags etisk ansvar de har når de henvender seg til barn ned i 13-årsalderen. Tar de direkte kontakt, eller bare viser de fram noe? Eller får de bussgruppene til å gjøre jobben for seg, og inngår samarbeid med de mest populære bussgruppene, som jo er superstjerner for de aller yngste?

Les også: Studie: Jo mer troende muslim, desto bedre helse (+)

Hva håper du boka fører til?

– Jeg håper at det skal bli litt vanskeligere å lure elevene, og at færre elever skal føle seg lurt når de etterpå setter seg ned og regner på hva de har betalt mot det de har fått og opplevd. Og, at russebussene skal bli litt tryggere, at det skal bli vanskeligere å leie ut og selge farlige russebusser. At åpenhet om de metodene som en del selgere og ansatte i russebransjen bruker, skal gjøre det lettere for dem som skal inn i det som kan fremstå som en uoversiktlig bransje. Alle disse bedriftene sier de starta fordi det er så mye «scam», og at de vil rydde opp. Så går det en liten stund, så er de en del av det selv. Når de får så stor makt, er fristelsen for å dra ut litt ekstra penger for stor.

Har du fått noen reaksjoner fra aktører i bransjen?

– Veldig lite. Jeg tror de har et ønske om å holde en lav profil. Det er på en måte en strategi de har valgt i mange år, «det blåser alltid over». Neste år er det nye russ, nye foreldre og nye journalister. Det er vanskelig å få elevene til å si så mye før og under russetida, men når de har satt seg ned med regninger og fakturaer i etterkant, er det enklere å få svar og dokumentasjon. Det er veldig lite informasjonsflyt mellom kullene. Det henger sammen med at bedriftene bruker store vervepremier, som gjerne kan ende med 20.000 kroner per gruppe. Så selv om de er misfornøyde, har de kanskje budsjettert med å verve 3 nye grupper. Da velger de det, istedenfor å advare.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er når jeg har fått justert min Volvo 240 til perfekt tomgang. For B230-motoren er bunnsolid og gøy å skru på, men forgasseren fra 1987 er en hodepine å justere.

Nemlig! Hvem er din barndomshelt?

– Dyrlege Loe på Vinstra. Han kjørte drømmebilen, en Mercedes 230E fra 1985. Så hadde han en nitrogentank med oksesperm festa i bagasjerommet. Og han fyrte gjerne opp en sigar mens han tok på utstyret før han skulle inn i fjøset. Jeg lærte veldig mye av å følge han i fjøset.

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– «Hestekrefter» av Lars Mytting.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Fyller 98 oktan i stedet for 95.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Jeg har dyp respekt for de som virkelig er gode til å sveise. En perfekt TIG-sveis er kunst.

Hva liker du best ved deg sjøl?

– At jeg prøver så godt jeg kan.

Hvem skulle du helst sittet fast i heisen med?

– Kjell Inge Røkke! Han har en veldig spennende bilpark. Jeg skulle gjerne snakket med han om alle bilene hans.

Les også: Venter du på feriepengene? Her er fellene du må unngå

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Ylva Lie Bjerke

Journalist