Rødt vil kjøpe tilbake strandsonen

– I Oslo ser vi at det er stappfullt der det er plass eller mulighet til å bruke stranda, sier stortingspolitiker fra Rødt, Seher Aydar.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at hele 71 prosent av strandsonen i Indre Oslofjord er utilgjengelig for folk flest. For hele Norge er tallet 32 prosent.

«Privat - ingen gjennomgang» står det på et skilt på Malmøya i Oslo, et av mange eksempler på forbudsskilt i den norske strandkanten. Rett ved skiltet møter vi Aydar, som mener det er helt urimelig at så mye av strandsonen er utilgjengelig for folk flest.

Partiet ønsker å opprette et statlig fond på 75 millioner kroner som kan brukes til å kjøpe tilbake eiendom i strandsonen.

– Det er viktig at folk har tilgang til stranden og strandsonen. Det vi ser er at folk som har god råd kan kjøpe seg inn, mens de områdene der vanlige folk kan ferdes blir mindre og mindre. Det er et stort problem at private spiser opp mer og mer av det som egentlig er fellesskapets, sier Aydar.

Vil holde private ute

Bevaring av strandsonen har lenge vært en kampsak for Rødt, men dette er første gang de foreslår et eget fond kun til det de omtaler som «oppkjøp av strandsone og fjerning av sjikanøse stengsler». De mener fondet på 75 millioner kroner vil øke det lokale selvstyret.

– Hvis for eksempel Forsvarsbygg skal selge tomtene sine i strandsonen, er det viktig at kommunen kan kjøpe de opp og gjøre områdene tilgjengelige for befolkningen, så ikke noen private får kjøpe de og holde folk utenfor. Det handler om at alle skal ha tilgang til våre felles ressurser - som jo strandsonen er en del av, sier Aydar.

Sist i 2021 foreslo Rødt å øke midlene til oppkjøp av viktige friluftsområder. De foreslo da å øke budsjettposten fra omtrent 30 til 300 millioner kroner. SV ville øke potten til 50 millioner. I år har regjeringen kuttet denne posten med 4 millioner kroner på grunn av redusering av utgifter.

I kjent Rødt-stil er Aydar tydelig på at det er de rikeste som skal ta regningen for det nye strandsone-fondet, noe hun sier partiet har lagt opp til i sitt alternative budsjett.

– Det er de aller rikeste som skal betale enda mer i skatt. Det skal komme til gode for folk flest, og dette er et godt eksempel. Det kan komme ganske mye penger på å skatte de rikeste, for de har blitt enda rikere. Så klart skal de bidra mer til fellesskapet.

– Mange steder er ikke 75 millioner kroner verdt veldig mye i strandsonen. Er ikke 75 millioner kroner for lite?

– Når det gjelder selve summen, er det klart at det ikke er nok til å dekke alt, men det er 75 millioner mer enn det vi har i dag. Med en årlig sum på det nivået kan kommunene hente noe hjelp fra fondet når relevante eiendommer legges ut for salg, sier Aydar.

Har ikke råd til ferie

Selv om norsk økonomi er preget av strømkrise og en kraftig prisøkning på de aller fleste områder, mener Seher Aydar likevel at det er viktig å prioritere strandsonen.

– Det er viktig og riktig å prioritere å gjøre noe med de prisøkningene vi ser nå, og der mener jeg det mangler politiske tiltak for å gjøre at folk har råd til helt grunnleggende ting. Jeg mener også at inntektene til de som tjener minst må øke. Samtidig er vi midt i en sommer hvor veldig mange ikke har råd til å reise på sommerferie. Derfor er det viktig at de har mulighet til å ta med familien og barna på stranda i byen sin og ha en god ferieopplevelse der de bor, sier Aydar.

Allerede stappfulle strender er en god grunn til å slutte å bygge i strandsonen, mener Aydar.

– Men hvor skal det bygges? Det er jo begrenset med plass i Oslo, skal man ty til å bygge ut marka i stedet?

– Vi kan ikke bare ha betong og boliger. Vi mener det er viktig å bevare både marka og strandsonen for at byen skal være levelig, og vi kan ikke tillate at det bare er de som har råd til å kjøpe seg en hageflekk eller litt strand som har tilgang på det. Det er jeg sikker på at Oslos befolkning vil være enige i.

Vil stramme inn

Rødt mener at regelverket rundt bygging i strandsonen må strammes inn. Spesielt for større prosjekter. Oslo kommune har lenge forsøkt å rydde opp i ulovlighetene langs strandsonen. Siden 2015 har de hatt et samarbeidsprosjekt mellom Plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten, og ifølge Avisa Oslo har de hittil avdekket 190 tilfeller. På Malmøya og Ormøya har de fjerna 15 flytebrygger, 11 plattinger, ni levegger, åtte lysthus/badehus, tre nettinggjerder og utedusjer.

– I Norge har vi sagt at det skal være strengt, men likevel får mange dispensasjon nesten hver gang de spør. Flere bygger også uten å spørre om lov, så får de tilgivelse, hevder Aydar og understreker at dispensasjon kun skal gis der det kan bevises at det er til gode for allmennheten.

Streng håndheving av regelverket kan også regjeringen stille seg bak. I en e-post skriver statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet, Kjersti Bjørnstad (Sp):

– Regjeringen legger opp til at det i områder med stort utbyggingspress skal være streng håndheving av forbud mot bygging i strandsonen. Ulovlige inngrep i strandsonen er svært alvorlig, og et amnesti for ulovligheter som har vært foreslått, vil svekke respekten for loven og være skadelig for de viktige verdiene som er knyttet til strandsonen.

Enklere i distriktene

Samtidig åpner regjeringen for å gjøre det enklere å få dispensasjon i distriktene. I Hurdalsplattformen fastslo regjeringen at de vil gi økt handlefrihet i spredtbygde strøk langs kysten i strandsonens sone 3. Det har også statsråd Sigbjørn Gjelsvik (Sp) bekreftet til Klassekampen.

– Regjeringen ønsker samtidig utvikling i hele landet, og i mange kommuner er kysten og nærheten til sjøen viktig for å få til en ønsket utvikling. I områder med lite utbyggingspress vil vi derfor åpne for økt handlefrihet og større muligheter for næringsutvikling og bosetting, knyttet til for eksempel reiseliv og turisme, skriver Bjørnstad til Dagsavisen.

Statssekretæren legger til at kommunene må ha oppdaterte arealplaner for å kunne utnytte seg av den mer fleksible tilnærmingen til vernet av strandsonen. Dette mener regjeringen også vil redusere behovet for dispensasjoner.

Rødt håper at byggingen i strandsonen bremses.

– Jeg håper at regjeringa faktisk vil stramme inn, for det har gått for langt. Det bare bygges ut mer og mer, og snart er det for sent. Da kan vi bevilge så mye penger vi vil i fondet, men det vil bli dyrere og dyrere for fellesskapet å ta tilbake områdene. Det billigste er å faktisk ikke bygge mer enn vi allerede har gjort, sier Aydar.

Juridisk bistand til kommunene

Aleksander Øren Heen (Sp) er statssekretær i Klima- og miljødepartementet.

– Vil regjeringa bidra til at mer eiendom i strandsonen kan bli kjøpt opp av det offentlige?

­– Regjeringen er opptatt av å sikre allemannsretten. Vi jobber for at alle skal ha tilgang til fjorden og strandsonen der de bor. Gjennom ordningen «statlig sikring av friluftslivsområder» jobber regjeringen for å gjøre strandsonen stadig mer tilgjengelig for allmennheten gjennom å kjøpe opp eiendom i strandsonen. Men regjeringen presenterer sitt samlede budsjett i oktober, og vi kan ikke forskuttere størrelsen på enkeltposter, som for eksempel til oppkjøp av strandeiendommer, nå, sier Heen.

Den forrige regjeringen kom blant annet med en tiltaksplan for Oslofjorden. Regjeringen har også bevilget 3 millioner kroner til juridisk bistand til kommunene rundt Oslofjorden.

– Ordningen skal hjelpe kommunene med å klargjøre grensene mellom innmark og utmark, samt fjerne ulovlige inngrep og stengsler som hindrer allmennhetens lovlige ferdsel og opphold i strandsonen, sier Heen og legger til at kommunenes planarbeid er viktig for å sikre allemannsretten.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen