Rødt-Mímir om strømpriskrisen: - Hovedårsaken til fattigdomskrisen

Billigere strøm er en forutsetning for det norske samfunnet. Strømpriskrisen raserer folks privatøkonomi, og er en av hovedårsakene til fattigdomskrisen som stadig flere snakker om. Det mener Rødts Mímir Kristjánsson.

– Det eneste regjeringen har gjort fram til nå er å legge plaster på såret. Et sår som ikke ser ut til å gro. Regjeringen har ikke vært villige til å gjøre strukturelle grep. Regjeringen liker å være avhengig av det europeiske markedet, som gjør at dersom det legges ned et kjernekraftanlegg i Tyskland eller det er kaldt andre steder enn hos oss, så sliter Norge, sier Kristjánsson.

Etter noe lavere pris i november, er prisen på en kilowattime igjen oppimot åtte kroner. Kristjánsson tror prissituasjonen landet er inn i nå er en permanent.

– Snittprisen de siste ti årene har vært 35 øre. I over ett år har vi hatt priser som er langt, langt over det. Jeg tror ikke dette går seg til, som regjeringen ser ut til å satse på.

Makspris på 35 øre

Det er ingen strømkrise i Norge, poengterer Rødt-politikeren. Magasinene er fulle. Landet har nok strøm. Det vi har en strømpris-krise.

– Og dette ødelegger folks privatøkonomi. Dyrere strøm gjør også at prisene på varer og tjenester blir dyrere. Folk betaler dobbelt opp. Veldig mye av fattigdomskrisen handler om strømprisene. Det er en av de verste regningene til folk, og du kommer ikke unna den, sier Kristjánsson.

Kristjánsson vil ha en makspris, 35 øre kilowattimen.

– At det ikke er lov til å selge dyrere strøm enn 35 øre, som faktisk er tre ganger mer enn det koster å produsere den – i snitt. Å selge strøm som koster ti øre å produsere for ti kroner er helt meningsløst. Strømmen er offentlig eid, sier han.

Kristjánsson forstår ikke hvorfor regjeringen ikke er villig til å vurdere en makspris.

– Når det gjelder makspris til norske kunder, er min oppfatning at EU ikke har noe med det – eller har en sterk interesse for å legge ser borti. Det er flere land som har satt en makspris, Frankrike, Spania og Portugal. Jeg tror ikke EU nekter noen land å gjøre det.

Aasland: Ingen enkle løsninger

Onsdag morgen var Kristjánsson i Politisk kvarter på NRK sammen med blant andre olje- og energiminister Terje Aasland (Ap). Her sa Kristjánsson at på eller annet tidspunkt kommer strømprisen i kroner til å ta igjen Arbeiderpartiets oppslutning i prosent.

Aasland ble under debatten konfrontert med sitt løfte om at «nå går vi en tryggere vinter i møte» og sin videreformidling av en spådom om lavere strømpriser.

«Nå går vi en tryggere vinter i møte. Gjennom sommeren og høsten har jeg bedt kraftprodusentene spare på vannet. Nå er fyllingsgraden i sørlige Norge på over 80 prosent», skrev Aasland på Facebook 16. november i år.

– Dette forteller oss at det er usikkerhet i energimarkedene, og at prisene varierer veldig mye. Jeg forstår at situasjonen er krevende, og derfor er vi heldige som har den strømstøtteordningen vi har, sier energiministeren nå.

Han bedyrer at strømstøtteordningen blir videreført hele neste år og så lenge det er behov.

Varsler ny styringsmekanisme

Aasland vil ikke være med på å frikoble den norske strømprisen fra europeiske strømpriser.

– Det er ingen quick fix i å frikoble fra europeiske priser. Vi har et sammensatt system som vi må håndtere med varsomhet. Så må vi være sikre på at når vi gjennomfører tiltak, at de faktisk virker, at de bedrer forsyningssikkerheten, og at vi får ned prisene. Det er ingen enkle løsninger. Vi vil vurdere prisdannelsen og om det er ting vi kan gjøre for å regulere som gjør at vi får mer stabilitet og mer forutsigbarhet i prisene.

Aasland varslet i debatten at en ny styringsmekanisme, som skal begrense eksport av strøm fra Norge, blant annet ved lave magasinnivåer, vil være klar på nyåret.

– Vi er i ferd med å konkludere. Ordningen vil være viktig i tiden framover fordi vi får mer og mer uregulerbar kraft inn i det norske kraftsystemet. Vi må ta vare på vannkraften som kan bidra med effekt og kan opprettholde kraftforsyningen når det ikke blåser, sier han.