Røde Kors-topp: – Gazastripen har aldri sett lignende lidelser

For de sivile som blir fanget i kryssilden, er lidelsen ubeskrivelig, sier Mardini, som leder Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC).

– Det ligner ingenting av det vi har sett som ICRC på Gazastripen i tidligere runder med eskalering, med tanke på omfanget av ødeleggelsen og antallet mennesker som blir drept og såret, sier han til NTB.

Fredag var han i Norge for samtaler med myndigheter og politikere.

Døden føles uunngåelig

ICRC har rundt 140 ansatte på Gazastripen, ti av dem er en gruppe nødhjelpseksperter som ankom for to uker siden.

– Leger i sykehusene forteller oss at de aldri har sett et slikt omfang av massedød, sier han.

Mardini sier at han hver dag hører hjerteskjærende og skrekkelige historier fra medarbeidere på bakken, blant annet om kirurger som må operere barn og spedbarn uten bedøvelse.

– Det er forferdelige historier om foreldre som skriver navnene på barna sine på armene og beina, som at døden er uunngåelig. Folk lever i konstant frykt for en voldelig død. Omfanget av fordrivelsen er også uten sidestykke. Folk har ingen steder å dra, sier Mardini.

Rundt 2,3 millioner mennesker bor på Gazastripen. I kjølvannet av Hamas' angrep mot Israel 7. oktober har enklaven blitt utsatt for utallige bombeangrep.

– Det finnes steder som er tryggere enn andre, men i praksis er det ingen steder som er helt trygge. Og det er umulig å forlate Gazastripen, av åpenbare grunner, sier han. Området har vært underlagt en israelsk blokade siden 2007, da Hamas overtok kontrollen der.

– På toppen av dette er fire av fem vannrenseanlegg ute av drift, så man har avløpsvann som flyter ut i gatene. De fleste avsaltingsanleggene er slått ut, så folk sliter med å overleve med lite vann og mat, ingen medisiner, intet tak over hodet, sier Mardini.

Tomt for likposer

Palestinske myndigheter oppgir at minst 11.000 er drept, og store deler av bygningene i området er skadd eller lagt i grus.

– Våre siste kolonner hadde også med seg likposer, for dette var det mangel på, sier Mardini.

Til tross for sterke krav om at bombingen må stanse, er det ingenting som tyder på at Israel vil trappe ned angrepene, som har som mål å «knuse Hamas». Israel hevder at alle målene har tilknytning til Hamas, som utgjør myndighetene på Gazastripen.

Ved Shifa-sykehuset nord i enklaven har titusenvis av palestinere søkt tilflukt i håp om å være trygge fra bomberegnet. Sykehuset er områdets største og har blitt overveldet av en strøm av drepte og sårede. Situasjonen der er helt elendig, sier Mardini.

– Det har gått 32 dager der leger og sykepleiere har jobbet døgnet rundt. De ansatte er virkelig ved bristepunktet. De har jobbet intensivt i svært vanskelige omstendigheter, med svært lite utstyr, forklarer han.

– Samtidig er det problemer med elektrisiteten og tilgangen til vann, og konflikten raser i området, legger han til. Palestinsk Røde Halvmåne og Verdens helseorganisasjon (WHO) meldte fredag om luftangrep og beskytning mot sykehuset.

Ifølge Røde Kors er 14 av 36 sykehus på Gaza ute av drift som følge av gjentatte luftangrep, mangel på medisiner, utstyr og drivstoff.

Frustrerende dødtid

9. oktober innførte Israel full blokade av Gazastripen, og all tilførsel av elektrisitet, vann, mat, medisiner og drivstoff ble stanset. To dager senere gikk enklavens eneste kraftverk tomt for drivstoff.

Nødhjelpen ble stående fast på egyptisk side av grensa ved Rafah sør på Gazastripen.

– Det var veldig frustrerende å ha forsyninger som var klare til å bli levert, og så å måtte vente så lenge, sier Mardini.

Han påpeker også at det i tillegg til nødhjelpen var et stort behov for å få inn nye hjelpearbeidere for å avlaste dem som allerede var der. Flere faktorer gjorde at prosessen gikk «ekstremt sakte», sier Mardini.

– Det er en kombinasjon av sikkerhetsinspeksjoner, byråkrati, denne tingen og denne tingen. Dette gjorde at det gikk ekstremt sakte. Man møtte ikke behovene som var der, sier han.

Altfor lite

FN har anslått at det trengs et minimum av 100 lastebiler med nødhjelp hver dag for å håndtere de enorme behovene. På en måneds tid har det likevel bare kommet inn rundt 600 lastebiler med nødhjelp.

– Dette var det gjennomsnittlige tallet på lastebiler per dag før konflikten, så det er et stort spenn å dekke inn her. Av flere grunner skjer det fortsatt ikke i den hastigheten og skalaen som situasjonen krever, sier han.

Han sier at partene ikke gjør nok for å sikre at hjelpeorganisasjonene får arbeide uhildet, og påpeker at en nødhjelpskolonne fra ICRC denne uka ble rammet av skudd i Gaza by.

– Det er åpenbart for oss at når vi har kolonner som rett og slett blir skutt mot, så må mye mer gjøres. Partene i konflikten må anstrenge seg mye mer for å tilrettelegge for humanitært arbeid på bakken, sier han.

– Mer enn 2 millioner mennesker lever fortsatt under forferdelige forhold, understreker Mardini.

Strid om ordbruk

Internasjonalt har det oppstått et skille mellom land som ber om en våpenhvile, og land som ber om såkalt humanitære pauser. Norge er blant 120 land som har tatt til orde for en våpenhvile, mens blant annet USA nøler.

FNs sikkerhetsråd er splittet i spørsmålet og har ikke kommet sammen om en resolusjon som tar til orde for opphold i krigføringen.

– Samme hva du vil kalle det: våpenhvile, humanitær våpenhvile, pause, humanitær pause, våpenstillstand, opphold i skytingen … Altså, uavhengig av terminologien, er det som gjelder her, humanitær tilgang, sier Mardini.

Mardini påpeker at de stridende partene er pliktige til å tilrettelegge for humanitært arbeid om de ikke selv klarer å sikre at sivilbefolkningen har tilgang til grunnleggende tjenester.

– I dag, med intensiteten i kampene, er ikke dette mulig. Sivilbefolkningen får ikke tilgang til tjenestene, og hjelpearbeiderne får ikke gjort jobben sin, sier han.