Verden

Risikerer ydmykende nederlag

Hvor tynnslitt er velgernes tillit til Boris Johnson og Det konservative partiet? Det blir testet i to valg i Storbritannia torsdag, der partiet risikerer ydmykende nederlag.

To suppleringsvalg torsdag kan gi en pekepinn på den politiske stemningen i Storbritannia. Her statsminister Boris Johnson.
To suppleringsvalg torsdag kan gi en pekepinn på den politiske stemningen i Storbritannia. Her statsminister Boris Johnson.
Publisert Sist oppdatert

Statsminister Boris Johnson halter videre etter mistillitsvotumet som ble holdt mot ham i partiets parlamentsgruppe tidligere i juni. Han klarte seg, men 41 prosent av egen gruppe stemte mot ham. Johnson sitter fortsatt ikke trygt, og ulike omstendigheter i ukene og månedene som kommer kan sette posisjonen hans på spill igjen.

Første viktige test etter mistillitsvotumet kommer torsdag, da to såkalte suppleringsvalg i England skal holdes. De konservative kan miste begge kretsene.

Kan miste begge

Suppleringsvalg er valg som avholdes i enkeltstående kretser i spesielle tilfeller mellom parlamentsvalg, fordi en plass er blitt ledig fordi representanten for eksempel er død eller har trukket seg (hver krets har kun ett sete, som fylles av det største partiet i kretsen). Nå skal det holdes suppleringsvalg i de to kretsene Wakefield og Tiverton/Honiton i England. Representantene som skal ut er konservative, men partiet står i fare for å miste setet i begge kretser.

Valgkretsen Tiverton og Honiton i Sørvest-England er et typisk konservativt område. Spørsmålet nå er om toryene klarer å holde på kretsen. Her fra Honiton sentrum.
Valgkretsen Tiverton og Honiton i Sørvest-England er et typisk konservativt område. Spørsmålet nå er om toryene klarer å holde på kretsen. Her fra Honiton sentrum.

Eksperter sier at dersom toryene taper Tiverton og Honiton-kretsen, vil det være helt ekstraordinært. Det er en solid konservativ krets på sørkysten av England, og ved forrige valg for to og et halvt år siden vant partiet massivt der; det fikk 60 prosent oppslutning. Denne gang kan kretsen gå til Liberaldemokratene, som ifølge partiets egne målinger ligger et par prosentpoeng bak toryene der. Det ligger an til å bli jevnt.

Wakefield ligger i den såkalte røde muren, som hadde vært Labour-område helt til valget i desember 2019. Nå kan partiet ta kretsen tilbake.
Wakefield ligger i den såkalte røde muren, som hadde vært Labour-område helt til valget i desember 2019. Nå kan partiet ta kretsen tilbake.

I kretsen Wakefield ligger det an til at seieren går til Labour. Wakefield ligger i Midt-England, og er en del av den såkalte røde muren i Midt- og Nord-England som Labour har hatt grep om helt siden 1930-tallet. I valget i 2019 ble denne muren brutt, ved at toryene vant spektakulært i flere av kretsene på Johnsons «get brexit done»-løfte. Wakefield var en av kretsene.

Om kretsen går tilbake til Labour, vil det være godt nytt for Labours Keir Starmer, sier Stephen Fisher, professor i politisk sosiologi ved Universitet i Oxford til The Guardian:

– Om Labour vinner suppleringsvalget i Wakefield, viser det at de i det minste er på rett vei til bli det største partiet ved neste valg.

Om Labour derimot ikke klarer å vinne denne kretsen, vil det være et stort nederlag i denne situasjonen.

Porno og overgrep

Om De konservative taper begge kretsene torsdag, vil det både være en oppmuntring til opposisjonen og et tegn for de konservative partifellene til Boris Johnson, fordi det kan si noe om hvor valgbart partiet er akkurat nå. Tap i de to kretsene vil dessuten være dobbelt sviende fordi den ene er en krets toryene har holdt i år etter år, mens den andre er en krets den vant over Labour for første gang sist.

Omstendighetene er svært negative for Det konservative partiet i begge kretser. Representantene som skal ut er konservative. Den ene, Imran Ahmad Khan, ble utvist fra partiet etter at han i april ble dømt for seksuelle overgrep mot en 15 år gammel gutt i 2008. Den andre, Neil Parish, trakk seg etter å ha innrømmet å ha sett på porno på mobilen i salen i parlamentet.

Mister velgertekke?

Boris Johnsons skjebne har vært et tema i mange måneder, etter den såkalte partygate-skandalen i regjeringsapparatet, der en rekke sammenkomster ble holdt midt under pandemien og strenge restriksjoner. Striden tok seg opp igjen etter at rapporten fra toppbyråkraten Sue Gray kom ut nylig. Etter rapporten begynte flere konservative enn tidligere å si høyt at Johnson burde gå. Mange frykter at det har festet seg et så ufordelaktig inntrykk av Johnson at det vil være en belastning for partiet i neste valg.

For Boris Johnson kan valgene potensielt ha konsekvenser dersom partiet taper begge steder, eller om partiet bare vinner med liten margin i den konservative bastionen Tiverton og Honiton, fordi det kan føre til at konservative representanter føler at de sitter utrygt foran neste valg, som trolig holdes i 2024.

Boris Johnsons store fordel har nettopp vært velgertekke; han sikret en brakseier til partiet ved valget i desember 2019. Nettopp at Johnson har vist å trekke velgere, har vært en grunn for mange partifeller til å støtte ham fortsatt, til tross for mange skandaler og uro rundt ham. Dersom dette ikke lenger ser ut til å være tilfelle, vil det være flere som kanskje vurderer at han bør byttes ut før neste parlamentsvalg. Enn så lenge vil det kanskje ikke ha umiddelbare konsekvenser, men etter sommeren kommer rapporten fra en parlamentskomité som skal avgjøre om Johnson førte parlamentet bak lyset i partygate-skandalen. Dersom den konkluderer med det, og partiet attpåtil da har tapt disse kretsene, kan det være dråpene som får begeret til å renne over for enda flere partifeller.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS