Riksrevisjonen: – For få tilsyn ved høyrisikoskolene

Norske friskoler mottar i overkant av 4,3 milliarder kroner hvert år. Under den borgerlige regjeringen har antallet godkjente friskoler skutt i været.

Det er Utdanningsdirektoratet som har ansvaret for å føre tilsyn med friskolene, men Riksrevisjonen er ikke fornøyd.

I revisjons- og kontrollrapporten for 2017 betegner Riksrevisjonen det som «kritikkverdig» at et vesentlig antall skoler hvor Utdanningsdirektoratet har vurdert at det er høy risiko for økonomiske feil, ikke følges opp.

Les også: Regjeringen godkjenner kristen friskole - kobler det til KrFs veivalg

– Går under radaren

Riksrevisjonen beregner at 80 prosent av alle friskolene hvor Utdanningsdirektoratet har identifisert høy risiko for regelbrudd, ikke er fulgt opp med tilsyn de siste tre årene. Dette er skoler der det er vurdert at det er fare for at statstilskudd og skolepenger disponeres i strid med friskoleloven.

Riksrevisjonen mener den manglende oppfølgingen øker risikoen for at statstilskudd og skolepenger brukes til andre formål enn skoledrift. Dermed øker også risikoen for at elevene ikke sikres det skoletilbudet friskoleloven sier de skal ha.

Kritikken rettes særlig mot manglende tilsyn for brudd på friskolelovens paragraf 6-3. Den sier at all statsstøtte skal komme elevene til gode og ikke brukes i profitthensyn.

– For mange skoler går under radaren, sier saksbehandler Bengt Viggo Knudsen, som har ledet arbeidet med rapporten hos Riksrevisjonen.

Ved så mange som 91 av 116 skoler der det er ansett for å være høy risiko for at statsstøtten ikke kommer elevene til gode, er det ikke ført tilsyn, ifølge Riksrevisjonen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ikke enig i tallene

Utdanningsdirektoratet vil ikke svare på spørsmål om kritikken, men henviser til Kunnskapsdepartementet.

Statssekretær Atle Simonsen (Frp) mener virkeligheten er en annen enn den Riksrevisjonen presenterer. Han er ikke enig i tallene.

– Utdanningsdirektoratets vurdering er at det er høy risiko for brudd på regelverket ved 55 friskoler. Direktoratet har ført tilsyn med om lag halvparten av disse, i tillegg til at de har kontrollert alle skolenes årsregnskap. Minner om at det også er avdekket regelbrudd ved rundt 80 prosent av tilsynene ved offentlige skoler, sier Simonsen.

Bengt Viggo Knudsen sier at Riksrevisjonen tok utgangspunkt i direktoratets egen risikomodell da de beregnet antallet. Ulik vektlegging av hvor alvorlige de eventuelle økonomiske bruddene er, kan muligens forklare forskjellen i tallene, tror Knudsen.

Selv om revisjonen sier at tilsynsarbeidet i seg selv fungerer, er Knudsen klar på at det er for mange friskoler som ikke blir sjekket.

Feil hos samtlige skoler

Utdanningsdirektoratets tilsynspraksis er i stor grad basert på tillit og stikkprøver. I 2016 ble det funnet feil og tildelt pålegg i alle tilsynene som ble gjennomført ved friskoler. I 2017 var det kun i tre av over 50 tilsyn at det ikke ble funnet feil og mangler.

Simonsen mener likevel det er riktig å ha et tillitsbasert system.

– Forutsetningene fra Stortinget har hele veien vært at tilsynet med friskolene skal være tillits- og stikkprøvebasert. Regjeringen mener derfor at det brukes tilstrekkelig ressurser til å kunne gjennomføre et godt tilsyn med friskolene, sier statssekretæren.

I sitt svar til Riksrevisjonen advarer kunnskapsminister Jan Tore Sanner mot en uhensiktsmessig bruk av tilsynsressursene. Det mener Sanner kan gå på bekostning av mer omfattende og detaljerte tilsyn med de skolene som har høyest total risiko.

– At det kun er tre skoler hvor det ikke er funnet brudd på regelverket, viser at tilsynet fungerer etter formålet om å korrigere regelverksbrudd og at Utdanningsdirektoratet gjør en god jobb med å identifisere risiko for brudd på regelverket, sier statssekretær Simonsen.

– Tungt byråkrati

Lederen i Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL), Rieneke Schilperoort, sier de er fornøyd med dagens tilsynssystem. NFFL organiserer om lag 40 ulike fri- og privatskoler.

Schilperoort sier at deres medlemmer har et ideelt utgangspunkt og at det høye antallet som blir tatt for feil og mangler handler om at mange av skolene de organiserer, er små og sliter med å forholde seg til et «tungt byråkrati».

– Jeg tror ikke regelbrudd skjer med overlegg hos noen av våre medlemmer. Hadde jeg trodd det, hadde jeg ikke kunnet vært styreleder i organisasjonen, sier hun.

Les også: Norge har flere anti-darwinister

Vurderer tillsynskapasitet

Etter valget av den borgerlige regjeringen i 2013 har antallet friskoler som blir godkjent årlig, økt betraktelig. De fire første årene ble 116 skoler godkjent, mot totalt 103 under de foregående åtte rødgrønne årene.

Statssekretær Simonsen vil ikke si om det foreligger konkrete planer om å øke tilsynskapasiteten selv om antall skoler øker. Han sier at de følgere utvilkingen.

– Departementet vurderer løpende behovet for å endre kapasiteten, sier han.