Nyheter

Riksantikvaren vil frede jødisk gravlund

Riksantikvaren foreslår å frede den jødiske gravlunden ved Sofienbergparken i Oslo og minnesmerket «Sted for erindring» på Akershuskaia.

Minnesmerket «Sted for erindring» er et er et minnesmerke over de 773 norske jødene som ble deportert til dødsleiren Auschwitz i 1942 og 1943. Kunstverket er utført av den britiske skulptøren Antony Gormley på oppdrag fra staten. Minnesmerket ble avduket 25. oktober 2000. Foto: Anette Karlsen / NTB
Minnesmerket «Sted for erindring» er et er et minnesmerke over de 773 norske jødene som ble deportert til dødsleiren Auschwitz i 1942 og 1943. Kunstverket er utført av den britiske skulptøren Antony Gormley på oppdrag fra staten. Minnesmerket ble avduket 25. oktober 2000.
Publisert Sist oppdatert

Begge stedene er viktige kulturminner fra jødisk historie i Norge, slår Riksantikvaren fast.

Ifølge jødisk tradisjon er jødiske graver evige og kan ikke fjernes. Gravene ble derfor ikke slettet da resten av Sofienberg gravlund ble omgjort til park på 60-tallet.

Gravlunden har kulturhistorisk verdi som den første jødiske gravlunden i Norge. Den ble tatt i bruk i 1885, og var i bruk fram til 1917, da den ble erstattet av en ny jødisk gravlund på Helsfyr.

Minnesmerket «Sted for erindring» er plassert ved Akershuskaia, utenfor festningsmuren til Akershus festning. Det består av åtte seteløse stoler som vender ut mot havet og skal minnes de i alt 773 norske jødene som ble deportert fra Norge til dødsleiren Auschwitz. Bare 35 personer overlevde.

– Minnesmerket er også en representant for den jødiske minoritetens minnekultur, skriver Riksantikvaren i fredningsforslaget som skal være ute på høring til 23. august.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Powered by Labrador CMS