Renberg med ny roman: – Det rykket meg helt i stykker

– Ny roman, igjen! Gratulerer. Hva handler den om?

– Takk for det! Den handler om en faktisk kriminalsak fra Tyskland på 1600-tallet, og rettsprosessen mot Anna Voigt på 15 år som er tiltalt for spedbarnsdrap, og dermed risikerer tortur, dødsstraff og alt det verst tenkelige. Jeg snublet over den for fem og et halvt år siden, og det var så intenst, sjokkerende og forferdelig opprørende at jeg ikke klarte å tenke på noe annet enn den jenta og det jeg etter hvert fant ut at dette involverte.

– Hvor lang tid tok det før du bestemte deg for å skrive roman om dette?

– Kan det ha vært to og et halvt minutt? Med en gang du er forfatter på min måte å være forfatter på, og du kommer over et sånt materiale, kjenner du med en gang at det banker. Dette er en roman. Jeg kjente det med en gang. Fy fader! Det rykket meg helt i stykker. Det var ikke tvil om at jeg skulle jeg prøve på dette. Kanskje jeg mislykkes, kanskje jeg lykkes, men dette måtte jeg bare gjøre.

Les Dagsavisens anmeldelse av «Lungeflyteprøven»: Som leser blir du hekta fra første side (+)

– Det er drøyt 300 år siden dette fant sted. Hva gjør at historien om Anna Voigt kommer nært selv om det er ganske lenge siden?

– Det enkle, melodramatiske og tragiske. Noen går etter ungen din og skal ha den ned. Hva skjer inni deg da, som mor, søster, bror, far? Det er det enkle, og så begynner kompleksiteten å svelle ut. Dette er et system. Dette er en stat. Dette er det en grunn at skjer som er mangfoldig. Så vokser det og man ser at alt er innvevd i alt i dette livet. Og toppen av kransekaken er at det involverer en eksperimentelle medisinsk prøve som kan redde henne. Uten den har hun ikke kjangs i denne tiden at noen skal forsvare henne hvis hun er skyldig.

– Men så kommer en lege som legger fram at han kan bevise om en kvinne har båret fram et dødfødt barn eller et levende barn. Dette var ei tid hvor rykter, teologi, tradisjon og halvveis sanne vitnemål avgjorde i rettsalen. Men så kommer legen og sier at vitenskapen sier noe annet. Denne lungeflyteprøven er et kjempeeksempel på at folk begynte å stille spørsmål til hvordan man tenkte. Jeg tror kanskje den lille historien om henne, kan lære oss noe om den store historien. Det må handle om noe nært. Det er romanens fortrinn framfor fagbøkene.

– Jeg kan forestille meg at det er krevd litt research. Hvordan har du satt deg i stoffet?

– Du tuller med meg? Jeg kunne ingenting om 1600-tallet. Jeg hadde vel hørt ordet freden i Westfalen på skolen, men hadde glemte hva det var. Men så ville jeg dette, og måtte gjøre dette, og skjønte at jeg måtte lære meg et århundre. Hvis du skal forstå en person, må du forstå konteksten. Skal du noen fra 1600-tallet forstå deg, må de vite hva TikTok er. Jeg tror ikke på noe liv uten kontekst.

– Hvordan skiller det seg å skrive en historisk roman fra å dikte fra bunn uten begrensninger?

- Det var forferdelig mye mer vanskelig fordi jeg ikke hadde tilgang til kunnskapen for å kunne se folk. Jeg måtte, som sagt, ha kontekst. Da skjønte jeg at jeg bare måtte lære meg et helt århundre. Det har krevd masse reising til Tyskland, mange møter, mails og research. Og språket var en stor utfordring. Jeg hadde skoletysk for 30 år siden, så jeg fikk noen tekster oversatt, men så skjønte jeg at jeg måtte lære meg tysk. Går det an å lære seg gotisk 1600-talls tysk? Det gjør jo det. Hvis jeg gjør et godt arbeid, er det fordi jeg ikke gir meg.

– Hva gir deg den seigheten, tror du?

– Det er et veldig godt spørsmål. Jeg var veldig god i 60-meteren som ung, men kom meg nesten ikke rundt Mosvatnet. Da har jeg tenkt at det må være noe annet. Da er det nysgjerrighet, tror jeg, vitebegjæret. Jaget etter å finne ut hva det var som hendte og hvorfor skjedde det.

– Er du allerede i gang med en ny en bok?

– Ja, jeg er sånn. Det høres voldsomt ut, men jeg er alltid i gang. Jeg hviler ikke – eller det hviler ikke i meg. Jeg tenker ikke at jeg må gjøre det, jeg bare gjør det, hele tiden. Det er hele tiden prosjekter, noe bra, noe dårlig, noe jeg strever med. Jeg har ett problem i livet mitt og det er at hodet mitt ikke hviler. Jeg prøver å få gjort noe med det, fordi det er grenser for hvor sunt det er at fra jeg våkner opp så jager det.

– Vi har også noen faste spørsmål. Hvilken bok har betydd best for deg?

Det er «Forbrytelse og straff» som jeg leste da jeg var 15–16 år. Den bare åpnet alt for meg.

– Hva gjør deg lykkelig?

Bare et stykke suksesskake og smilet til ungene mine.

– Hvem var din barndomshelt?

Barndomshelt, altså. Det var nok Frode Rønli, Froddien. Han var så jækla … Energi og kraft. Han var all-in. Det var faen meg alt eller ingenting.

– Er det noe du angrer på?

– Så ekstremt mye. Helt utrolig mye. Hvis du ikke gjør det, stiller jeg spørsmål til om du i det hele tatt reflekterer over livet ditt. To ting er viktig: Selverkjennelse og å kunne le av seg. Da må du angre litt. Anger er ikke farlig eller feil.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Min verste fiende.

– Og hvem er det?

– Det er Darth Vader, da. Det er ondskapen. Det er de vonde. De jeg ikke forstår.